“They don’t want to integrate” - Field work with Roma Voices from Central and Eastern European Countries Living in the UK, about Belonging, Othering and Integration

Abstract

After the opening of the EU borders in 2004 and 2007, many Central-and Eastern European Roma have left their home countries permanently or for up to three months periods of the time, to search for better possibilities to support their families. According to the European Union Agency for Fundamental Rights (FRA), some 80% of European Roma live below their country’s at-risk-of-poverty threshold; every third Roma lives in housing without tap water and 50% of Roma between the ages of six and 24 do not attend school (FRA 2016, p. 3). The European public discourses about Roma are polarising. A statement that seems to permeate the discussions, is the declaration that Roma does not want to integrate, but rather sustain parallel societies and live “in freedom and without rules, without laws and without jobs." (Vermes 2017) In collaboration with the Manchester based project Supporting Roma Voice by University of Salford’s Sustainable Housing and Urban Studies Unit, I have conducted three months of field work in several locations in England with Roma from Central- and Eastern European countries who have migrated to the UK. The main research issue of this study is to explore how Roma react and feel about the declaration that they do not want to integrate, to provide Roma voices a platform to share their narratives and thoughts around the ongoing debate concerning them and what Roma would like social workers to understand, from their perspective. Werner Obrecht’s (2009) theory of bio-psycho-social human needs is used as the main theoretical perspective in order to shed light on the complexity of Roma and integration. The Roma participants disagree with the statement that they don’t want to be integrated. They strongly express that they want to be respected and be acknowledged as human beings with aspirations for the future as everyone else. They emphasise the elimination of an institutionalised stigmatisation of Roma as the main key to access to education, decent housing, employment, equal opportunities and an inclusive society.

Etter åpningen av EU-grensene i 2004 og 2007, har mange Roma fra øst- og sentral europeiske land migrert til andre euopesike land, enten for korte perioder opptil tre måneder eller permanent, for å søke bedre muligheter å støtte familien. Ifølge den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter (FRA), så lever rundt 80 % av alle europeiske Roma under fattigdomsgrensen i sine respektive land; hver tredje Roma lever uten rennende vann og 50 % av Roma mellom seks og 24 år går ikke på skolen (FRA 2016, p. 3). Den europeaiske diskirsen om Roma er polariserende. Et utsagn som virker å gjennomsyre diskusjonen, er at Roma ikke vil integreres, men heller vil opprettholde et parallellsamfunn der de kan leve i «frihet, uten relger, lover og arbeid» (Vermes 2017) I samarbeid med det Manschester baserte prosjektet Supporting Roma Voice, av Universitetet i Salfords Sustainable Housing and Urban Studies Unit, har jeg gjennomført en tre måneders feltstudie på flere steder i England, sammen med Roma migranter fra øst- og sentral europeiske land som har bosatt seg i England. Hovedproblemstillingen har vært å undersøke hvordan Roma reagerer og hva deres tanker er når de blir konfrontert med utsagnet om at de ikke vil integreres; å gi Roma stemmer en plattform å dele sine tanker rundt debatten som foregår om dem og å finne ut hva Roma mener at sosionomer må forstå fra deres perspektiver. Det teoretiske hovedperspektivet har vært Werner Obrechts (2009) bio-psyko-sosiale teori om menneskelige basisbehov, for å kaste lys på det komplekse temaet Roma og integrasjon er. Deltagerne i denne studien er sterkt uenig med utsagnet at de ikke vil integreres. De utrykker at de ønsker å bli respektert og anerkjent som mennesker med ambisjoner for framtiden, som alle andre. Roma deltagerne legger trykk på en eliminering av institusjonalisert stigmatisering av Roma som hovednøkkelen til adgang til utdanning, bolig, arbeid, like muligheter og et inkluderende samfunn.