Show simple item record

dc.contributor.advisorUlvik, Oddbjørg Skjær
dc.contributor.authorArnøy, Synne Hall
dc.contributor.authorOlsen, Elin Margrethe
dc.date.accessioned2017-09-20T12:47:20Z
dc.date.available2017-09-20T12:47:20Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/5234
dc.descriptionMaster i familiebehandlinglanguage
dc.description.abstract”Jeg bar ham i magen og hun bar ham i hjertet”. En studie av reproduksjons- og foreldreskapsforhandlinger når to kvinner ønsker barn sammen er en kvalitativ studie der følgende problemstilling belyses: hvordan kan beslutningsprosesser fortone seg for to kvinner som ønsker barn sammen, sett i et forhandlingsperspektiv? Datamaterialet er basert på semi-strukturerte intervjuer med seks par, alle bestående av to kvinner, der samtlige hadde blitt gravide ved hjelp av assistert befruktning. Fortellingene om beslutningsprosesser ble således delt i retrospekt og analysert som forhandlinger, gjennom en narrativ tilnærming. Heteronormativitet ble brukt som analyseverktøy i en tematisk analyse. Studien finner at kvinnene navigerer i et landskap der kjernefamilien representerer den hegemoniske modellen for familie, og der kvinnene forhandler og posisjonerer seg i forhold til denne modellen. En måte å definere seg innenfor kjernefamiliebegrepet på, er å avkjønne modellen for så å inkludere sine familier. Kvinnenes beslutningsprosesser og foreldreskapsforhandlinger foregår i en kontekst der de balanserer mellom å være normbrytende og å være normbekreftende. De bryter tilsynelatende med heteronormativiteten, men forfekter dennes toforeldreaspekt. Mange spesifikke forhandlingstemaer gjør seg gjeldende i parenes beslutningsprosesser. Det forhandles om temaer som familiestruktur, hvem som skal bære fram barnet, donor, relasjonskategorier, kjærlighet, biologi og lovverk. Studien finner videre at parenes beslutningsprosesser ofte har tatt tid, og at summen av forhandlingstemaene bidrar til svært planlagte og ønskede barn. Kvinnene snakker betydningen av kjærlighet, foreldrepraksis og jevnbyrdighet opp, mens biologi snakkes ned som tilknytningsfaktor. Studien finner at det i etterkant av at en felles ekteskapslov trådde i kraft i 2009 kan se ut til å ha utviklet seg en preferanse blant kvinner som ønsker barn sammen for å bli gravide gjennom det norske systemet. Videre har det nye lovverket ført med seg noen nye normativiteter. Der parene før i større grad måtte forsvare sitt ønske om å bli foreldre, kan de nå oppleve, på samme måte som kvinner som lever heterofilt, at andre automatisk forventer at de ønsker seg barn.language
dc.description.abstract"I carried him in my womb and she carried him in her heart." Negotiations of reproduction and parenthood when two women want to have children together is a qualitative study illuminating the following research question: how can decision making manifest for two women who want children together, as seen through a negotiation perspective? The data is based on semi-structured interviews with six couples; all consisting of two women, who achieved pregnancy through assisted reproduction. The stories about decision-making were thus divided retrospectively and analyzed as negotiations, through a narrative approach. Heteronormativity was used as an analytical tool in a thematic analysis. The study finds that women are navigating a landscape where the nuclear family represents the hegemonic family structure, and where women mediate and position themselves in relation to this model. One way to identify within the definition of the nuclear family structure is to make the model itself gender neutral, in this way including their families. The women’s decision-making and parenthood negotiations took place in a context of balancing between being norm-breaking and being norm affirmative. Many specific negotiation issues are evident in the pairs’ decision making. Negotiations are made on topics such as family structure, who will become pregnant, donor, relational categories, love, biology, and law. The study also finds that the pair’s decision-making has often taken time, and that the sum of negotiation topics contributes to highly planned and desired children. The women highlighted the meaning of love, parenting practices, and equality, while biology was understated as an attachment factor. The study finds that in the wake of the gay marriage reform that came into force in 2009, it appears a preference has evolved among women who have children together to create families with children through the Norwegian system. The two-parent norm stands strong among informants.language
dc.language.isonblanguage
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershuslanguage
dc.subjectassistert befruktninglanguage
dc.subjectkjernefamilielanguage
dc.subjectkvinnerlanguage
dc.subjectbeslutningsprosesserlanguage
dc.title”Jeg bar ham i magen og hun bar ham i hjertet” - En studie av reproduksjons- og foreldreskapsforhandlinger når to kvinner ønsker barn sammenlanguage
dc.typeMaster thesislanguage
dc.description.versionacceptedVersionlanguage


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record