De «nye andre» En undersøkelse av reportasjens potensiale for humanitet

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker reportasjens potensiale for humanitet ved å se nærmere på Aftenposten, Dagbladet og Klassekampens dekningen av «flyktningkrisen» i perioden 29.8.2015 – 12.9.2015. I forsøket på å besvare problemstillingen: «Hva slags journalistikk menneskeliggjør flyktninger?» har jeg benyttet meg av en metodetriangulering som består av en kvantitativ undersøkelse, dybdeintervjuer av tre journalister, samt 12 kvalitative innholds- og diskursanalyser. Gjennom den kvantitative undersøkelsen har jeg sett på omfanget av og språkbruken i dekningen av flyktningene. Undersøkelsen viste at 9,2 prosent av dekningen i den aktuelle perioden omhandlet «krisen», og at journalistene i hovedsak benyttet seg av begrepene «flyktning» og «flyktningkrise» i sin omtale. Gjennom de kvalitative undersøkelsene har jeg avdekket i hvilken grad journalistene ivaretar det humanistiske perspektivet, både konkret gjennom narrative grep i tekstene, samt gjennom journalistiske valg i prosessen. Jeg har også sett nærmere på hvilke diskurser som i hovedsak preget utvalget. Undersøkelsene viste at reportasjens potensiale for å fremme dybde og innsikt i et fenomen eller menneske, best kan komme til uttrykk som humanitet ved at journalistene benytter seg av identifikasjonstegn, empatiske skildringer, og gjennom å la (noe av) den andres historie bli kjent via intervju og sitering.

This thesis explores the reportage potential for humanity by looking close into how Aftenposten, Dagbladet and Klassekampen covered «the refugee crisis» in the period 29.8.2015 – 12.9.2015. In the attempt to answer the research question: «What kind of journalism humanizes refugees?» I have used a triangulation of methods which contain a quantitative survey, qualitative interviews of three journalists and 12 qualitative content and discourse analysis. In the quantitative survey I have documented the scope of and language used in the coverage of the refugees. The survey showed that 9,2 percent of the coverage in the defined period referred to «the crisis», and that journalists mainly used the terms «refugee» and «the refugee crisis» in their coverage. Through the qualitative surveys I have revealed to what extend the journalists document the human perspective, both specific through narrative techniques used in the texts and what journalistic choices have been taken in the process. I have also looked into what discourse’s that mainly characterize the selection. The surveys showed that a reportage potential to clarify depth and insight in a phenomenon or human, best can be expressed as humanity when the journalists uses signs of identification, empathetic descriptions and/or direct and indirect quotes when presenting the other.