• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Sosialt arbeid
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Sosialt arbeid
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

”Det urolige barnet” Fra bekymring til handling - En intervjustudie av læreres meldepraksis av ”urolige barn” til PPT og barneverntjenesten

Wangensteen, Aina Berge
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
Wangensteen.pdf (477.1Kb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/4265
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • SAM - Master i Sosialt arbeid [242]
Abstract
Urolig adferd er et av de vanligste symptomene på at noe er galt, men å finne årsaken til

adferden kan være kompleks fordi det kan være uttrykk for en rekke forhold. Som en aktiv

deltaker i barns liv kan lærere spille en viktig rolle i å forandre en utfordrende situasjon for

barn. Skolens nærmeste offentlige samarbeidspartnere knyttet til elever med en problematisk

skolesituasjon er PPT og barneverntjenesten. Denne studien tar for seg læreres meldepraksis

av ”urolige barn” til PPT og barneverntjenesten.

Mitt materiale består av seks kvalitative intervjuer med lærere i grunnskolen. Fokuset i

studien har vært å finne ut hvilke forståelser lærerne tar i bruk fra en bekymring for et urolig

barn oppstår til de melder videre til PPT eller barneverntjenesten. Materialet analyseres med

inspirasjon fra sosialkonstruksjonisme og institusjonell etnografi. Ved hjelp av det analytiske

begrepet forhandling, har jeg forsøkt å vise hvordan lærerne konstruerer forståelser, mening

og kunnskap i samhandling med andre. Med elementer fra institusjonell etnografi har jeg

forsøkt å nøste opp i de i de lokale og translokale relasjonene lærerne er en del av.

Analysen viser at det ikke en entydig oppfatning av hva som inngår i fenomenet ”urolige

barn”. Dette kom til uttrykk ved at lærerne trakk frem både indre og ytre uro som

karakteristika på kategorien ”urolig”. Det er først og fremst tegn ved barna som trekkes

frem som bekymringsfulle, som angst og utagerende adferd, men tegn ved

foreldrefunksjonene ble også gjort relevant. I analysen vises det til flere framstillinger av PPT

og barneverntjenesten. PPT ble av flere lærere framstilt som fraværende, mens

barneverntjenesten ble beskrevet som et lukket system på bakgrunn av sin strenge

taushetsplikt. Lærerne gav uttrykk for at meldeprosessen kan være en krevende affære og

trakk fram drøfting med andre kollegaer som svært viktig i prosessen. Interne og eksterne

fora, samt drøfting med de to instansene ble også beskrevet som nyttige verktøy for å øke

forståelsen og dele kunnskap vedrørende en bekymring.
 
Restless behavior is one of the most common symptoms that something is wrong. Finding

the cause of the behavior can be a complex matter because it may reflect a number of

factors. As an active participant in the lives of children, teachers can play an important role

in changing a challenging situation for a child. The Educational-Psychological Service (EPS)

and the Child Protective Services (CPS) are the schools nearest public partners related to

students with a problematic school situation. This study examines the teachers' reporting

practice of " troubled children " to the EPS and the CPS.

My material consists of six qualitative interviews with teachers in primary schools. The focus

of the study was to determine which understandings teachers using of a concern for a

troubled child occurs to the reports on to the EPS or the CPS. The material is analyzed with

inspiration from social constructionism and institutional ethnography. By using the analytic

concept of negotiation, I have tried to show how teachers construct understandings,

meaning and knowledge in interaction with others. With elements of institutional

ethnography I have tried to unravel the local and trans- local relationships teachers are part

a of.

The analysis shows that there is not a clear perception of what is included in the

phenomenon of " troubled children ". This was expressed by teachers highlighted both

internal and external turmoil as characteristics of the category " uneasy ". It is primarily

character by children who are mentioned as worrisome, such as anxiety and disruptive

behavior, but signs of the parental functions were also made applicable. In the analysis

reference is made to several presentations of the EPS and the CPS. The EPS was by several

teachers portrayed as absent, while the CPS was described as a closed system on the basis

of its strict confidentiality. Teachers expressed that the notification process can be an

arduous affair and pointed discussion with other colleagues as extremely important in the

process. Internal and external forums, and discussion with the two bodies was also

described as useful tools to increase understanding and sharing the knowledge regarding a

concern.
 
Description
Master i sosialfag
Publisher
Høgskolen i Oslo og Akershus

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit