Elsk meg fort, og til evig tid - Om relasjon i barneverntjenesten

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvilke opplevelser og holdninger yrkesutøvere i de kommunale barneverntjenestene har om sin relasjon til barna de møter. Bakgrunnen for oppgaven er at bildet av hvordan relasjonen er eller skal være mellom en profesjonsutøver og barn i barneverntjenesten ikke ser ut til å være entydig. Barn i barneverntjenesten kan være i en sårbar situasjon med erfarte traumer der tilknytningspersonens evne til å beskytte barnet er avgjørende. Dersom tilknytningspersonen ikke har den nødvendige evnen, kan konsekvensene være fatale for barnets personlighet, barnets evne til tilknytning og barnets forhold til livet (Sroufe 2005, 365; Klette 2008, 1540; Kirkengen og Næss 2015, 53). Det er derfor av betydning hvilke opplevelser og holdninger yrkesutøvere i barneverntjenesten har om sin relasjon til barna de møter. Gjennom en standardisert spørreundersøkelse i form av noen spørsmål og elleve påstander, har jeg forsøkt å skape et øyeblikksbilde av hvordan relasjonen fortoner seg for yrkesutøverne i barneverntjenestene. Svarene på spørreundersøkelsen bekrefter fortsatt at bildet av relasjonen ikke er entydig. Ved bruk av teoretiske perspektiver i denne oppgaven, har jeg drøftet og analysert de ulike aspektene som kommer frem av spørreundersøkelsen for å si noe om hvilken betydning øyeblikksbildet av spørreundersøkelsen kan ha. Teoretiske perspektiver som er benyttet i denne oppgaven involverer filosofi, profesjonalitet, tilknytning, hva som alt er bekreftet i offentlige retningslinjer og tidligere forskningsfunn. Svarene på spørreundersøkelsen viser i hovedsak at det er delte meninger blant respondentene når det kommer til en rekke påstander. Delte meninger kan være et tegn på ekthet i tråd med Martin Bubers teori ettersom respondentene er forskjellige, og mener forskjellige ting. Delte meninger kan også være grunn til bekymring når barnets opplevelse av møtet med yrkesutøvere i barneverntjenesten ser ut til å være vilkårlig. Når opplevelsen er vilkårlig, kan det i noen tilfeller medføre konsekvenser som ikke er formålstjenlig. Drøftingen i denne oppgaven kan derfor leses som en oppfordring til yrkesutøvere, offentlige retningslinjer og andre relevante aktører om å gå mer i dybden på hva det vil si at vi som profesjonsutøvere har felles holdninger om relasjonen til barna vi møter i barneverntjenesten uten at det går utover ekthetens kvalitet.

This thesis examines the experiences and attitudes professionals in child welfare services have on their relationship to the children they encounter. The reason for this assignment is that the picture of how the relationship is or should be between a professional practitioner and children in child welfare services do not appear to be unambiguous. Children in child welfare services are often in a vulnerable situation with experienced trauma in which the adjacent person's ability to protect the child is crucial. If the adjacent person does not have the necessary capability, the consequences could be fatal for the child's personality, the child's ability to affiliation and the child's relationship to life (Sroufe 2005, 365; Klette 2008, 1540; Kirkengen og Næss 2015, 53). The experiences and attitudes professionals in child welfare service are having about their relationship to the children they encounter is considerable. Through a standardized questionnaire in the form of some questions and eleven allegations, I have tried to create a snapshot of how the relationship idea sounds for professionals in child welfare services. The responses to the survey confirms still the picture of the relationship is not clear. Using theoretical perspectives in this task, I have discussed and analyzed the various aspects that arise from the survey to say something about the significance of the snapshot which the survey may have. Theoretical perspectives used in this task involves philosophy, professionalism, affiliation, what already is confirmed in public policies, and previous research findings. The answers to the questionnaire show mainly that there are divided opinions among respondents about several of the allegations. Divided opinions show sort of a genuineness in line with Martin Bubers theory since respondents are different, and mean different things. Divided opinions may also be cause for concern when the child's experience of meeting with professionals in the child welfare service seems to be arbitrary. When experience is arbitrary, it may in some cases lead to consequences that are not appropriate. The discussion in this paper can be read as a call to professionals, public policy and other relevant actors to go into more depth on what it means that we as professionals have common attitudes about the relationship of the children we meet in the child welfare services without compromising authenticity quality.