Bilder av barn og straff : karakteristikker av unge lovbrytere i avisreportasjer på 1970-tallet og i dag
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/403Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Siktemålet med denne oppgave er å stille spørsmålstegn ved, samt diskutere hvordan vi
konstruerer, legger mening i og kategoriserer fenomenet barn og straff. For å studere dette vil
jeg analysere avisreportasjer fra to perioder, ett empirisett er hentet fra 1970-tallet og ett er fra
2000-tallet. Avistekster kan være nyttige innganger til forståelser da media er med på å speile
og reprodusere ulike oppfatninger i samfunnet. Studiens hovedmål er å undersøke ulike
karakteristikker som opptrer i reportasjene, samt å løfte fram underkommuniserte forståelser
av barn, kriminalitet og straff i empirien fra de to periodene.
Den teoretiske rammen som er lagt rundt studien er Foucaults teorier om disiplinering og
straff. Denne forståelsen knyttes opp mot straffens formål i Norge i dag og mot ulike
forståelser av barn, barndom og alder. Dette gjøres for å knytte Foucaults generelle teori om
straff opp mot den norske konteksten og mot barn som egen gruppe. Oppgaven er av
kvalitativ karakter og er metodisk forankret i narrativ tekstanalyse. Empirisettet består av fire
tekster fra 1970-tallet hvor vi følger karakteren ”Otto” over tid. På slutten av 2000-tallet har
jeg valgt å analysere tre ulike portretter av kriminelle barn i fengsel. Her blir vi kjent med
”Magnus”, ”Martin” og ”Torstein”.
Analysen viser ulike forståelser av barn og straff i de to periodene. På 70-tallet skifter fokus
mellom å være nyhetsformidling og en underholdningssak. Otto på 14 år karakteriseres via
sine kriminelle handlinger. Han skrives ut av barndomskategorien og det blir legitimt med
fengsling på grunn av hans rasjonalitet og med hensyn til samfunnsvern. Reportasjene fra
nåtiden presenterer portretter av unge lovbrytere i 15-17 års alderen. I tekstene fokuserer det
på guttenes opplevelse av å sitte fengslet. Guttenes kriminelle handlinger og eventuelle ansvar
settes i bakgrunnen, mens deres uskyldighet i egenskap av å tilhøre barndomskategorien blir
satt i forgrunnen. I begge de to empirisettene synes det å være en uforenelighet mellom barn
og kriminalitet. På 70-tallet blir strategien for å unngå ubehaget ved Ottos kriminalitet å
skrive ham inn i rasjonaliteten og ut av barndomskategorien. I nåtiden synes strategien å være
at man fristiller subjektene fra deres kriminalitet og skriver de inn i barndommens uskyld og
naivitet.
Beskrivelse
Master i sosialt arbeid