Rett Alder : en lesning av ulike tekster som omhandler aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere
Abstract
I denne oppgaven analyserer jeg tekster av ulik sjanger som omtaler aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere. Jeg leser tekstene ut fra et interseksjonelt perspektiv, og med støtte i Michel Foucaults (1971 / 1999) viljen til sannhet samt Latour og Woolgars (1979 / 1986) konstruktivistiske perspektiv på vitenskapelige fakta.
Jeg undersøker på hvilken måte alderskategoriene voksen og barn interagerer med kategorien enslig mindreårig asylsøker i de utvalgte tekstene, og hvordan dette samspillet er innvevd i maktrelasjoner i form av sosial differensiering og ekskluderingsprosesser. Jeg undersøker også, gjennom analysen av debatten om metodene, hvilke forestillinger om vitenskapelig kunnskap og rettigheter som ligger til grunn for, og forsterkes gjennom kategoriseringen.
Tekstene konstruerer asylsøkerbarnet og den voksne asylsøkeren som to motsetninger; barnet som en sårbar, verdig trengende, og den voksne som en løgnaktig, uverdig trengende, som er problemet som truer barnas rettigheter og nødvendiggjør behovet for aldersvurderinger. Dette fører til at tvilen rundt asylsøkerens alder gjør alle som oppgir å være mindreårige til potensielle løgnere, frem til det motsatte er bevist ved en alderstest.
Gjennom tekstenes kritikk av metodene, og en etterlysning etter presise, objektive og vitenskapelige metoder, som kan redusere tvilen rundt asylsøkerens alder, reproduseres den hegemoniske diskursen praksisen er grunnlagt på: at alder er det som skal bestemme asylsøkerens rettigheter, både i asylprosessen, og i samfunnet ellers. Dette gjør det nødvendig å finne en alder som er så rett som mulig, og eliminerer andre muligheter for å vurdere om asylsøkeren har et beskyttelsesbehov, enn aldersfastsettelsen.
Tekstene taler ut fra en antagelse om at vitenskapelighet og objektivitet leder til oppdagelser av sannheter. Slik kan en finne den sanne alderen, som vil styrke barnets rettssikkerhet, fordi en da kan skille rett mellom barn og voksne. En ”sann” alder antas å være objektiv og fristilt fra maktutøvelse, og dermed rettferdig. Men finner en den sanne alderen, vil denne alderen være nærmest umulig å bestride. Er dette rettferdig?
Description
Master i sosialt arbeid