| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om etniske minoritetsjenters psykiske helse. Jeg er opptatt av allment velvære og leter ikke etter noen klinisk diagnose. I tillegg til helsearbeidere trenger ansatte i ulike sosiale institusjoner som for eksempel skole, kunnskap om de dagligdagse prosessene som kan spille inn på etniske minoritetsjenters psykiske helse. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er Bourdieus nøkkelbegreper; habitus, felt, og kapital, samt hans teori om symbolsk vold og dominans og Foucaults diskursteori. I tillegg har jeg brukt Saids teori om orientalisme.
Empiren i denne undersøkelsen består av kvalitative intervjuer med seks unge etniske minoritetsjenter med ikke-vestlig bakgrunn. Oppgaven har to kunnskapsmål. Det ene har vært å belyse hvordan det er for etniske minoritetsjenter å leve med både storsamfunnets- og hjemmiljøets ulike verdier, og hvilke positive og negative innvirkninger ulike kulturelle forventninger kan ha på deres psykiske helse. Det andre kunnskapsmålet har vært å finne ut hvordan denne kunnskapen kan brukes i forbyggende helsearbeid blant unge etniske minoritetsjenter. Jeg har også brukt en psykolog med ikke-vestlig bakgrunn som kilde i min undersøkelse. Psykologen med sin bakgrunn og kompetanse har fungert som en ressurs for dette arbeidet.
Analysen i denne oppgaven har belyst hvordan etniske minoritetsjenter kan oppleve å møte kulturelle forventninger både i storsamfunnet og i hjemmiljøet, som er i motstrid til de verdiene de ønsker å følge. Kollisjonen mellom egne ønsker og kulturens forventninger oppleves som utfordrende. De kan også oppleve det som problematisk å bli tilskrevet sosiale identiteter de ikke kjenner seg igjen i. Ved å opptre på ulike sosiale arenaer som er kulturelt forskjellig, kan etniske minoritetsjenter samtidig bygge opp kulturelle ressurser. I tillegg kan de ha andre ressurser som kan være betydningsfulle for en god psykisk helse som tro, familie og venner. Det kan være aktuelt med forebyggingstiltak på ulike arenaer, som skole og helseinstitusjoner. For eksempel kan mer undervisning om kultur på skolen være til hjelp for å forstå ulikheter blant mennesker. Det viser seg også å være behov for informasjon om helsetjenester blant etniske minoriteter. Et annet godt tiltak kan være å få flere etniske minoriteter ansatt i sosial- og helsetjenester. | nob |
