Flytande Bjørn : mellom hardkokt krim og kunstlitteratur

Abstract

Denne studien undersøker romanen Flytande Bjørn av Frode Grytten og hvordan den ble vurdert av et utvalg kritikere og et utvalg informanter. Studien består av tre deler. I den første delen undersøker jeg om romanen med rette kan kalles hardkokt krim. I denne delen anvender jeg John G. Caweltis modell for hardkokt krim. Flytande Bjørn følger formelforventingene i person- og miljøtegning, men bryter sterkt med avgjørende formelforventninger i handlingsmønsteret, og kan derfor ikke kalles ekte hardkokt krim. I den andre delen og den tredje delen undersøker jeg hvordan henholdsvis et utvalg kritikere og et utvalg informanter vurderer romanen. I disse to delene anvender jeg Tzvetan Todorovs sjangerteori, som sier at det finnes to målestokker for litteraturvurdering – én populærlitterær som foretrekker verk som følger sjangernormene og én kunstlitterær som foretrekker verk som bryter med dem – samt Erik Bjerck Hagen og Per Thomas Andersens teori om litterære kvalitetskriterier. Kritikerne og informantene både vurderer boka ulikt og vektlegger ulike ting. Fire kritikere vurderer romanen positivt og to kritikere vurderer den negativt. Alle kritikerne legger vekt på sjangerbrudd og språk i deres vurdering. De fire informantene gir alle boka en middels vurdering. Alle informantene legger vekt på sjangeroppfyllelse i deres vurdering.