Depression and social capital in Norwegian adolescents - A quantitative study

Abstract

The aim of this master thesis was to examine the relationship between micro level social capital aspects (i.e. parental and peer relations), meso level aspects (i.e. neighborhood quality and organization membership) and depression symptoms in middle school-aged adolescents. This is important in the light of reports that depression rates in this population are increasing. Furthermore, there is a lack of research regarding this development, and a need to expand the knowledge on how adolescents relate to social resources that affect mental health. The comprehensive scientific literature on health and social capital shows that social capital, through a variety of definitions, is psychologically and emotionally beneficial, but a focus on adolescents and their agency in social capital creation is limited. The present study utilizes quantitative data from the 2015 Young in Oslo cross-sectional survey (N=12449) by the Norwegian Institute for Research on Childhood, Welfare and Aging (NOVA). The survey is designed to map the health and welfare of Oslo adolescents, as well as to gain insight into certain aspects of their everyday lives. The relationship between the dependent variable, self-reported depressed mood, and the independent social capital variables was analyzed through multiple linear regression. The independent variables include Parent-adolescent relationship quality, Peer network quality, Emotional support from parents, Emotional support from peers, Neighborhood satisfaction, and Organization membership. The results showed that these factors, along with gender and socioeconomic status, account for 25.5 % of the variation in subjective depressed mood in the sample. When accounting for gender and socioeconomic status, the most important single correlate was neighborhood satisfaction, showing a significant negative association with depressed mood. Parent-related social capital also displayed a significant negative association, as did peer-related social capital, albeit with half the effect of the parent factors. Organizational membership showed a significant positive association with depressed mood. The thesis addresses methodological imitations, as well as practical implications for social work. Suggestions for further research are discussed, and include the need to examine the mechanisms underneath these correlations.

Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke sammenhengen mellom faktorer på mikronivå (personlige relasjoner til foreldre og jevnaldrende), faktorer på meso-nivå (organisasjonsmedlemskap og fornøydhet med nærmiljø) og symptomer på depresjon hos tenåringer i ungdomsskolealder. Viktigheten med dette sees i sammenheng med forskningsrapporter som viser at psykiske plager blant ungdom er økende. Foreløpig foreligger det ikke nok forskning angående denne utviklingen. Den eksisterende forskningslitteraturen rundt sosial kapital og helse viser at sosial kapital, igjennom varierende definisjoner, er psykologisk og emosjonelt helsefremmende. Det er likevel et behov for fokus på ungdom og hvordan de aktivt skaper og utnytter sitt eget sosial kapital. Denne studien tar utgangspunkt i kvantitative data fra spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015 (N=12449), i regi av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Tverrsnitt-undersøkelsen har til hensikt å kartlegge helse og velferd blant ungdom i Oslo, samt å oppnå økt innsikt i unges hverdagsliv. Forholdet mellom utfallsvariabelen Depressivt stemningsleie og de uavhengige variablene som representerer sosial kapital, ble undersøkt ved hjelp av multippel lineær regresjonsanalyse. Sosial kapital er operasjonalisert gjennom Kvalitet på foreldrerelasjoner, Kvalitet på jevnalder-nettverk, Emosjonell støtte fra foreldre, Emosjonell støtte fra jevnaldrende, Fornøydhet med nærmiljø og Organisasjonsmedlemskap. Resultatene viste at disse faktorene, i tillegg til kjønn og sosioøkonomisk status, står for 25,5% av variasjonen i Depressivt stemningsleie. Den viktigste enkeltvariabelen var Fornøydhet med nærmiljø når effektene fra kjønn og sosioøkonomisk status kontrolleres for, og viste en statistisk signifikant negativ sammenheng med Depressivt stemningsleie. Resultatene viser også en signifikant negativ assosiasjon mellom foreldre-relatert sosial kapital og utfallsvariabelen. Det samme forholdet gjelder for jevnalder-relatert sosial kapital, men effekten er bare halvparten så stort som for foreldre-relatert sosial kapital. Resultatene viste en signifikant positiv sammenheng mellom Depressivt stemningsleie og Organisasjonsmedlemskap. Oppgaven tar for seg metodiske begrensninger, samt praktiske implikasjoner for sosialt arbeid. Forslag til videre forskning blir diskutert, inkludert behovet for å undersøke mekanismene under sammenhengene som ble funnet i denne studien.