dc.contributor.advisor | Bekken, Wenche | |
dc.contributor.advisor | Ulvik, Oddbjørg Skjær | |
dc.contributor.author | Mathiesen, Ingunn | |
dc.date.accessioned | 2016-10-20T08:37:18Z | |
dc.date.available | 2016-10-20T08:37:18Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/3424 | |
dc.description | Master i familiebehandling | en_US |
dc.description.abstract | Bakgrunn for oppgava er et ønske om å få frem mer kunnskap om hvilke erfaringer foreldre har med det profesjonelle møtet og å lære noe av disse foreldrene som kan forbedre det profesjonelle møtet. Konteksten som jeg valgte er 2 årskontrollen, som velferdsstaten tilbyr foreldre via helsestasjonen. Problemstillingen i oppgaven er «Hvordan erfarer foreldre 2 årskontrollen på helsestasjon?» Oppgaven bygger på en kvalitativ undersøkelse med intervju av foreldre som har vært på 2 års kontrollen. Fokus har vært på de fortellingene foreldrene selv forteller om sitt møte med de profesjonelle. Materialet viste en variasjonsbredde av opplevelser fra en av informantene var gjennomgående misfornøyd til en var særdeles fornøyd med tilbudet. Resultatene viser at informantene viser i stor grad til at personlige egenskaper hos de profesjonelle hjelperne har betydning for foreldrenes opplevelse og erfaring med 2 årskontrollen og henviser til det relasjonelle aspektet. De var opptatt av hensikten, hva som ligger som premiss for samtalen og at den profesjonelle tar ledelsen i samtalen. Jeg har sett i materialet mitt at informantene er opptatt av tillit. De ønsker at det spørres direkte om det vanskelige, generelle spørsmål oppfattes ikke. Alle informantene forteller om at det somatiske og utviklingsmessige fikk stor plass i samtalen og at temaer som ble lite berørt/var fraværende handlet om helhet, psykisk helse, foreldreveiledning og samspill. Dette kritiserer foreldrene. Sluttdiskusjon handler om at på den ene siden fungerer helsestasjon som normdannende ut ifra det som offentlige myndigheter anser som ønsket foreldrepraksis, hvor helsestasjon skal fungere som en sjekk og en samfunnsmessig kvalitetskontroll av barndommen. På den annen side har vi sett at foreldrene viser at det er variasjonsbredde i kunnskapstilfang hvor de henter inspirasjon og referanser for sitt foreldreskap. Det er blitt svært vanlig at nybakte foreldre søker på nett for å finne ut hvordan de skal gjøre det "riktig" fra start. Hvordan den normerende helsestasjon fungerer når helsestasjon ikke er alene om å sette normene. Er det et paradox når velferdsstaten er førende for hva som er godt foreldreskap samtidig som fokuset er på at foreldre selv skal være den kompetente omsorgsyter? | en_US |
dc.description.abstract | The background of the thesis is a desire to get more knowledge about the experiences parents have with the professional meeting, and learning something from these parents that can improve the professional meeting. The context that I chose is the 2-years meeting at the Well Child Clinic, a meeting the welfare state offers parents in Norway. The issue in the thesis is "How are parents experiencing this 2-years meeting at the clinic?" The study is based on a qualitative study involving interviews with parents who have attended the meeting. The focus has been on the stories parents themselves tell about their meeting with the professionals. The material shows a variation of experiences, from extreme dissatisfaction to great satisfaction with the offer at the health clinic. The results show that the informants consider that the personal characteristics of the professional helpers are important for their experiences. All parents show to the relational aspect. I've seen in my material that the informants are concerned about confidence issues. They want it to be requested directly on the difficulties, general questions are not perceived. All informants tell that the somatic and developmental topics took large space in the conversation and the topics that were hardly affected or completely absent, dealt with whole, mental health, parental guidance and family interaction. Parents are critical to this. Finally discussion is about how health clinic on the one hand acts as a norm-setting institution, representing the government’s view of what is good parenting. On the other hand, parents tell about large variation in knowledge acquisition, where they collect information, inspiration and references for their parenthood. It has become very common for new parents searching online to find out how to do it "right" from the start. Now, the norm-setting health clinics are not alone in putting standards. Is there a paradox when the welfare state governs what is good parenthood, while at the same time, the focus is on the parents themselves should be the competent caregivers? | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en_US |
dc.subject | foreldre | en_US |
dc.subject | helsestasjon | en_US |
dc.subject | 2-årskontroll | en_US |
dc.subject | erfaringer | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360 | en_US |
dc.title | Foreldres fortellinger om det profesjonelle møtet på helsestasjonen. | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |