dc.contributor.advisor | Guldbrandsen, Liv Mette | |
dc.contributor.author | Haug, Marianne | |
dc.date.accessioned | 2016-10-20T08:34:58Z | |
dc.date.available | 2016-10-20T08:34:58Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/3421 | |
dc.description | Master i familiebehandling | en_US |
dc.description.abstract | Denne studien er et bidrag til å forstå mer av barns sammenhengende hverdagsliv gjennom å
se på praksis mellom foreldrene, barnet og ansatte når de møtes i barnehage. Slik vi har
tilrettelagt og organisert barndommen i Norge blir barns tid ofte fordelt mellom familien og
barnehagen. Egne opplevelser fra familieterapeutisk arbeid som handler om barnehagens
betydning i barn og familiers hverdagsliv, har medført interesse for betydningen av å se og
forholde seg til barn og foreldre som deltagere i flere fellesskap.
Inspirert av et interaksjonistisk perspektiv slik det skrives frem av Margareta Järvinen og
Nanna Mik-Meyer, har jeg produsert empiri med utgangspunkt i observasjon over seks dager.
Ti barn og deres foresatte har blitt observert når de møter personalet i en barnehage på
morgenen og ettermiddagen. Formålet har vært å se på betingelser for samhandling og
samarbeid slik de praktiseres i disse daglige møtene.
Det er brukt ulike tilganger til empirien for å se utover det naturlige, det vi tar for gitt, slik at
innforståtte vaner, sammenhenger, og handlinger kan skrives frem og analyseres.
Samtidig som jeg har søkt etter dynamiske mønstre for praksis, har jeg vært opptatt av å
beholde et mangfold. De analytiske veiene inn til det empiriske materialet er ulike og de er
utarbeidet underveis.
Barnehage og hjem kan ikke ses som uavhengige og adskilte områder, men flytende over i
hverandre i et nettverk, bestående av mennesker og materialitet, som barnet lever sitt liv som
deltager i. Det ble i barnehagen handlet frem forhold som kunne skape muligheter for
samarbeid som støtter opp om barnets forståelse av sammenheng og deltagelse. Samtidig var
praksis preget av forhold som var egnet til å skape grenser og avstand, og overlot deltagerne
til selv å skape mening og forståelse.
Denne studien gir også tilgang til en forståelsesmodell som kan videreutvikles og brukes for å
se på samspill mellom barn, foresatte og ansatte i andre barnehager. | en_US |
dc.description.abstract | This study is a contribution to understanding more of children's continuous daily life through
observing practice between parents, children and staff meeting in the kindergarten. As we
have organized childhood in Norway, most children's time is divided between family and
kindergarten. Working with Family therapy, experiencing the significance of kindergarten in
children and families' everyday life, my interest in the importance of seeing and dealing with
children and parents as participants in several communities arose.
Inspired by an interactionistic perspective, as projected by Margareta Järvinen and Nanna
Mik-Meyer, I have produced empirical data based on observations over a total of six days.
Ten children and their parents were observed meeting the staff in a kindergarten in the
morning, as well as in the evening. The purpose was to look into conditions for coactions and
cooperation as they are practiced during the daily meetings.
Different ways of accessing the empiric data are used, in order to see beyond the ordinary,
what we take for granted. Hence, implicit habits, coherences and actions can be projected and
analysed. Searching for dynamic patterns of practice, simultaneously I have been determined
to retain diversity. The analytic paths leading to the empiric material are dissimilar, and they
are formed en route.
Kindergarten and home should not be seen as independent and separate areas, rather as
floating into each other as in a web, consisting of people and materiality, in which the child
lives its life as a participator. In the kindergarten, conditions creating opportunities for
cooperation, supporting children's comprehension of coherence and involvement was
amplified. At the same time, practice was pervaded of circumstances creating borders and
distance; let the participants themselves have to create meaning and comprehension.
This study also gives access to a model of research and understanding, which can be
developed further in the search for insights to the interactions between children, parents and
staff elsewhere. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en_US |
dc.subject | Barn | en_US |
dc.subject | barnehage | en_US |
dc.subject | hverdagsliv | en_US |
dc.subject | familieterapeutisk arbeid | en_US |
dc.subject | samhandling | en_US |
dc.subject | samarbeid | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220 | en_US |
dc.title | Praksis der hjem og barnehage møtes i hverdagen - en studie av interaksjon mellom foreldre, personale og barn | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |