Barnet i teksten - En tekstanalytisk undersøkelse om fremstillingen av barn i barneverntjenestens enkeltvedtak

Abstract

Kunnskap om barn og barnevernfaglige tekster viser oss at det er stor variasjon i hvordan barn synliggjøres i tekster. Det meldes også om behov for kunnskap om barneverntjenestens hjelpetiltak og hvilken funksjon de har. I den forbindelse trengs det mer kunnskap om de barn som mottar hjelpetiltak. Et tema som jeg i denne studien vil belyse nærmere. Med enkeltvedtak som empirisk analysemateriale undersøker jeg hvordan barn som får hjelpetiltak fremstilles i barneverntjenestens enkeltvedtak. Beskrivelser av barn fremheves og det søkes mot en utvidet fremstilling av barnet. Formålet med studien er å se nærmere på hva dette kan fortelle om hvilken forståelse av barn barneverntjenesten konstruerer frem ved innvilgelse av hjelpetiltak. Teorigrunnlaget for analysen knyttes til sosial konstruktivisme, inspirert av Ian Hacking (1999) sin forståelse, samt Peter Berger og Thomas Luckmann (2000) sine begreper om eksternalisering, objektivering og internalisering. Hensikten er å belyse hvordan disse begrepene kan illustrere kompleksiteten ved et enkeltvedtak som produseres innenfor en bestemt kontekst, en bestemt tid, en bestemt person og med en bestemt hensikt. Videre fremheves utviklingspsykologien som sentralt for hvordan barn forstås. Det empiriske materialet for studien, tekstene, analyseres ved bruk av en narrativ tilnærming. Som analysestrategi og for å belyse problemstillingen benyttes Christopher Hall (1997) sitt begrep om narrativt puslespill. Studien baserer seg på 20 ulike enkeltvedtak for aldersgruppen 0-6 år. Analysen er delt inn i to deler. Første del ser på beskrivelser av barn alene ved bruk av tre ulike kategorier. Kategoriene beskrives som barns handlinger, barns emosjonelle uttrykk og barns utvikling. Andre del baserer seg videre på første del, men da i lys av hvordan en utvidet fremstilling og forståelse av barnet skaper nye kategorier. Analysen har vist hvordan fremstillingen og forståelsen av barn får en annen og utvidet dimensjon når det søkes etter tekstens narrative puslespill. Det tenderer til at barns handlinger knyttes til barnets livssituasjon, at voksnes ansvar for barnets psykiske helse fremheves ved beskrivelser av barns emosjonelle uttrykk, og at barns utviklingsvansker utgjør et varsel og et ekstra krav fra foreldrene.

Knowledge about children and child welfare in academic texts show large variations in to what extent children are made visible in texts. There has been reported a need for knowledge about how Child Welfare Services can help and what functions they fulfill. Hence, more knowledge about the children receiving help measures is needed. A topic I will investigate in this study. Individual decisions form the empirical material for analysis in order to examine how children receiving help are depicted in these. Descriptions of children are emphasized, and there is a search towards an extended presentation of the child. The aim of the study is to look closer at what information this reveals about what kind of understanding of children Child Welfare Services construct by granting help measures. The theoretical foundation of the analysis is linked to social constructivism inspired by Ian Hacking’s (1999) understanding, together with Peter Berger and Thomas Luckmann’s (2000) concepts about externalization, objectification and internalization. The object is to shed light on how these concepts illustrate the complexity of individual decisions produced within a certain context, a certain time and with a certain intention. Furthermore, developmental psychology is emphasized as a central aspect in understanding children. The texts forming the empirical material are analyzed using a narrative approach. Christopher Hall’s (1997) concept of the narrative puzzle is used as a strategy of analysis in order to shed light on the thesis statement. The study is based on 20 different individual decisions for children aged 0-6. The analysis is divided into two parts. Part 1 looks at descriptions of children alone using three different categories. The categories are described as children’s action, children’s emotional expressions and children’s development. Part 2 is based on Part 1, but focuses on how an expanded presentation and understanding of the child leads to new categories. The analysis has showed how the depiction and understanding of children get a different and enlarged dimension when looking at the narrative puzzles in the texts. There are tendencies showing that children’s actions can be linked to the child’s circumstances of life, that the adults’ responsibility for the mental health of the child is emphasized by descriptions of children’s emotional expressions, and that children’s developmental problems form a warning and an additional demand from the parents.