Danningsbegrepet i norske læreplaner - En historisk analyse av danningsbegrepet i læreplanene fra 1974 til 2006

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er samspillet mellom begrepsendringer og politiske endringer. Gjennom Reinhart Kosellecks begrepshistoriske tilnærming er innholdet og semantiske endringer i begrepet danning undersøkt i fire læreplaner fra fire ulike tiår; Mønsterplan 1974, Mønsterplan av 1987, Læreplan av 1997 og Kunnskapsløftet 2006. Et utsnitt av danningsbegrepets historiske betydninger og innhold, norsk skoleutvikling og pedagogisk tankegods presenteres og brukes som utgangspunkt for en drøfting av danningsbegrepets innhold i den moderne skolen. Innholdet er strukturert i fem temaer jeg møter datamaterialet med, for å kunne identifisere begrepet i læreplanene. Viktige analytiske begreper i den begrepshistoriske tilnærmingen er semantisk felt, synkron og diakron analyse (herunder semasiologisk og onomasiologisk analyse). De synkrone aspektene ved analysen kartla begrepets innhold og semantiske felt ved hvert av tidspunktene og i hver læreplan. Hver læreplans danningsforståelse/begrep er sammenlignet med politisk og samfunnsmessig kontekst i utdanningspolitikken, pedagogikken og samfunnet for øvrig. Den gjensidige påvirkningen mellom begrepet og konteksten fremkom av dette. Diakrone forskjeller i læreplanenes semantiske felter viste danningsbegrepets endringer over tid. Analysen viser at danningsbegrepet har endret seg noe i perioden 1974 til 2006. Begrepet allmenndannelse brukes og kommer nært danningsbegrepets innhold. I tillegg innholder planene en rekke andre ord og begreper som finnes i begrepets semantiske felt, enten tilgrensende eller avgrensende. Disse har spilt en rolle for hva begrepet har inneholdt i de ulike planene og til ulike tider. Dette har hatt sammenheng med politisk og samfunnsmessig endring. Danningsbegrepet har vist seg som både fleksibelt og motstandsdyktig. Begrepets stadig voksende romslighet har tillat å inkludere stadig mer innhold med tiden. Et begrep som viser seg å påvirke danningsbegrepet i stor grad er kunnskap. Kunnskapsbegrepet har gradvis fått en større rolle som selvstendig begrepsstørrelse, i tillegg til å være en viktig og formende dimensjon i danningsbegrepet. Kunnskapsbegrepet har i økende grad fått styrket sin posisjon i grunnskoleopplæringen og utfordrer danningsbegrepets posisjon.