Mellom makt og hjelp - En analyse av barnevernsarbeiderens refleksjoner av egen rolle i posisjonen mellom makt og hjelp
Abstract
I denne studien har jeg utforsket barnevernsarbeiderens posisjon mellom makt og hjelp ved
hjelp av problemstillingen: Hvordan reflekterer barnevernsarbeideren over sin rolle i
posisjonen mellom makt og hjelp?
Jeg har valgt problemstillingen ut fra egen interesse og erfaring fra barneverntjenesten, men
også med bakgrunn i, at jeg tenker at dette er et tema som med fordel kan belyses i større
grad. Jeg mener studien kan fortelle oss noe om hvordan barnevernsarbeideren reflekterer, og
hvilke prosesser barnevernsarbeideren forholder seg til i sin utførelse av arbeidet.
Gjennom kvalitative intervju har 4 barnevernsarbeidere fra 2 ulike barneverntjenester fortalt
om 2 saker hver, fra oppstart av sak, og frem til status i sakene på intervjutidspunktet.
Underveis i fortellingene har barnevernsarbeideren reflektert over vurderinger som ble tatt,
ulike situasjoner, opplevelser og arbeidet de gjør.
Jeg valgte å ta for meg voldssaker som et kriterie for type bekymring i sakene. Den ene av de
to sakene som ble fremlagt, var preget av at foreldrene ikke var enige i bekymringen og viste
motstand mot samarbeid med barnevernet. Den andre av de to sakene, var preget av en
enighet om bekymringen og et samarbeid. Grunnen til dette valget av type sak, var at jeg fra
egen erfaring var kjent med, at voldsproblematikk skapte et spesielt trykk på rollen mellom
makt og hjelp. Nettopp fordi disse to perspektivene ved posisjonen, kom tydeligere til syne, i
en type arbeid hvor en eventuell akutt fare for barnet kontinuerlig måtte vurderes. En slik
type bekymring spisser derfor refleksjonene inn mot denne ”mellomposisjonen” som er så
kompleks ved barnevernsarbeid.
Jeg brukte relasjon og makt som analytiske begrep og analyserte datamaterialet gjennom et
interaksjonistisk perspektiv. Mitt fokus i studien var på relasjonen mellom
barnevernsarbeideren og klienten. For å sette rammen for teorikapittelet trakk jeg inn teori
som omhandlet interaksjoner, relasjoner og makt. Jeg trakk inn sosiologen George Herbert
Mead, som er sterkt knyttet til mikrososiologi og symbolsk interaksjonisme. Jeg brukte også
Foucault og Bourdieus teorier om makt for å beskrive maktbegrepet. Med dette rammeverket analyserte jeg frem like og ulike temaer som barnevernsarbeiderne
reflekterte rundt i arbeidet med familiene. Et sentralt funn i analysen var at hvorvidt
barnevernsarbeiderne opplevde å komme i posisjon til å hjelpe familien, hadde sammenheng
med hvilken relasjon og tillit de klarte å bygge mellom seg og klienten. Dette hadde igjen
sammenheng med grad av bekymring i saken.
Studien fikk også frem at barnevernsarbeiderens refleksjoner ofte handlet om strategier i
møte med klienten. Å tilpasse seg og helst ”møte klienten der de er” ble sett på som viktig.
Opplevelsen av avmakt, refleksjoner rundt metodebruk og kompleksiteten mellom
lovgivningens mål og virkelighetens praksis var også sentrale funn.
Som en følge av dette håper jeg at studiens funn kan bidra til refleksjon, og være et
supplement til debatten om dilemmaer i barnevernsarbeid. In this study I explored how child welfare workers reflect over their role in the position of
power and help.
I have chosen the topic due to personal interest and experience in child welfare services, but
also because I believe that there is much to learn from understanding how child welfare
workers reflect, and the processes they employ in the execution of their work.
I conducted qualitative interviews of four child welfare workers (from two distinct offices),
each whom described two cases from the timepoint of when the worker started the case until
the time of my interview. During the narratives, the child welfare workers reflected on
assessments that were taken, different situations encountered, various experiences and the
work they do.
I chose to focus my study exclusively on cases opened due to issues of violence. One of the
two cases submitted was impacted by the parents not agreeing with the child welfare worker
concern, and resisting cooperation with the services offered, whereas the second case was
characterized by agreement on the concern and cooperation. The reason for my focus on
these types of cases stems from my own experience that issues of violence create a special
tension on child welfare workers’ role balancing power and help, particularly when a child’s
safety is at risk and needs to be constantly evaluated. This type of concern narrows the
reflections towards this "intermediate position" which is so complex in the field of child
welfare.
I used relational and power as analytical concepts and analyzed the data through an
interactional perspective. My focus in this study was the relationship between the child
welfare worker and client. In the theoretical chapter, I focused on theories regarding
interactions, relationships and power. I cited the sociologist George Herbert Mead, whose
work is strongly rooted to microsociology and symbolic interaction. I also used Foucault and
Bourdieu's theories of power to describe the concept of power. With this framework, I analyzed both shared and unique themes child welfare workers
reflected upon in working with families. A key finding of this analysis was the degree of
success child welfare workers achieved in placing themselves in position to help the family,
was correlated to the relationship and trust they managed to build with the client. This was
again related to the degree of their concern in the case.
The study has also revealed that child welfare workers’ reflections often focused on strategies
in the face of the client. To adapt and "meet the client where they are" were seen as important
themes. The experience of powerlessness, reflections on the methodology and complexity
between legislative goals and real practice were also key findings.
I hope that these findings may contribute to reflection, and lead to dialogue on the dilemmas
confronted in child welfare work.
Description
Master i sosialt arbeid