Sikre kort, kjærlighet og minner - En studie av seks personers verdifulle klær

Abstract

Jeg ønsker å bidra til et skifte mot en mer miljøvennlig og etisk motebransje som tar hensyn til hvordan klær faktisk brukes og hvilken betydning de har for oss. Det er til nå utviklet lite kunnskap rundt klærs verdi. I denne masteroppgaven benyttes derfor kvalitative semistrukturerte forskningsintervjuer og garderobemetoden for å utforske seks personers tanker om hvilke klær i deres garderobe som har høyest verdi for dem og på hvilken måte. Garderobemetoden innebærer at det materielle tilkjennes en sentral posisjon i diskusjoner og i forskning på klær. Utvalget består av tre kvinner og tre menn mellom 22 og 26 år med ulik studie- og arbeidsbakgrunn. Studien viser at klær kan ha flere former for verdi, som her inndeles i syv kategorier og knyttes til 1) tid og minner, 2) komfort og velvære, 3) kjærlighet, 4) uovervinnelighet, 5) egen stil og personlig uttrykk, 6) nyhet og mote og 7) pengeverdi. Felles for de registrerte klærne er at de brukes mye. Slik blir de bærere av minner og kan hjelpe oss å huske det vi ellers kunne ha glemt. Klær kan gi en følelse av trygghet og selvstendighet, og samtidig representere bånd til andre mennesker. Her blir kjærlighet et sentralt tema. Videre kan klær være verdifulle ved å muliggjøre at ytre omstendigheter takles bedre ved å holde oss tørre og varme. Informantene forteller om en følelse av uovervinnelighet. Mange av plaggene som er registrert i studien er verdifulle for informantene av flere årsaker, og hører derfor hjemme i flere kategorier. De fem første kategoriene er de viktigste formene for verdi, samtidig som de to siste er tatt med fordi de har preget ideer om klær og verdi. Gjennomsnittsalder for de 63 registrerte plaggene er om lag 4 år, noe som kan tyde på at det nye ikke er det viktigste for informantene. Ved å undersøke menneskers forhold til klær og verdi, kan vi lære mer om oss selv og tingene vi omgir oss med. Dette er kunnskap som både etterlyses og som med fordel kan settes i sammenheng med blant annet design-praksis. Dette vil kunne bidra til at det produseres klær som har større potensiale for å bli likt, brukt og tatt vare på over lengre tid.

By undertaking this research I intend to investigate the way clothes are used and the underlying meanings they can have for us, in order to contribute to a shift towards a more environmentally friendly and ethical fashion industry. This is a research area that deserves further exploration. I have focused on six peoples’ wardrobes and undertaken qualitative research methods such as semi structured interviews and the wardrobe method in order to explore which clothes have the most value for the owner and in what way. The wardrobe method involves placing a greater emphasis on the material in discussions and research on clothes. The sample consists of three men and three women between the ages of 22 and 26 with different work and educational backgrounds. This study brings to light that clothes can be valuable in several ways, which are sorted into seven categories: 1) time and memories, 2) comfort and well-being, 3) love, 4) invincibility, 5) personal style and expression, 6) novelty and fashion, and 7) pecuniary value. A common theme that was exposed is that the registered clothes are all worn often. As follows they carry memories and help us remember things we otherwise would forget. Clothes have the ability to give a sense of security and independence, while at the same representing bonds between people. In this way love becomes a central theme. Furthermore, clothes can be valuable in that they protect our extremities by keeping us dry and warm. Clothes can make the participants feel invincible. Most of the registered garments adhere to several different categories and therefore they are valuable to the participants for a number of reasons. The most important forms of value are found in the first five categories, but the final two are also presented due to the impact they have on ideas of clothes and value. The 63 garments in this study have an average of about 4 years, this can indicate that novelty is not the priority for my participants. By focusing on how clothes can be valuable for people we can learn more about ourselves and the objects we are surrounded with. This type of knowledge is imperative, and the design-field can benefit from it. In doing so we can design clothes that have the potential to be loved, worn and looked after.