Hijab og hipstere på Tøyen

Abstract

”Hijab og hipstere på Tøyen” går klær og mote etter i sømmene på Tøyen torg og utestedet Postkontoret. Oppgaven er tenkt og ønsket som et forstørrelsesglass på hvilke klær folk kler seg i på disse stedene, og om det kan si noe om endringer i befolkningssammensetningen og samfunnsgrupper. Dette er konkretisert gjennom funn av høyfrekvente plagg som hijab og svarte trange jeans. Observasjonen har ført til konklusjon om at folk kler seg likt fra halsen og ned. Det er hijab som står ut som det mest fortellende plagget, som har gitt mulighet til å se nærmere på hva det vil si at hijab er såpass dominerende i klesbildet i en bydel i utvikling. I byforskning brukes begrepet stedsbilder. Klesbilder er ekvivalenten i denne oppgaven. Klær forteller om oppfatningen og identiteten til et sted. Teori om gentrifisering, om mote i sammenheng med tro, og om indie og hipsterkultur gjør det mulig å plassere hijab og hipstere inn en sammenheng globalt, og konklusjon er at gentrifisering er tilstede, visuelt tilstede i form av hipsteren, men det at det også finnes en kategori som i økende grad vil bli mer synlig i et multikulturelt Oslo: mipstere. Blandingen av hipster og unge muslimer som bruker vestlige klær og aktiv tar i bruk hijab er i besittelse av en ny krysskulturell mote - de er mipstere.

”Hijab and hipsters at Tøyen” looks at clothes and fashion at Tøyen Square and the establishment Postkontoret. The thesis wish and aim to be a magnifying glass for looking at what kind of clothes people are wearing at these two places, and to see if that can tell something about changes in the composition of the inhabitants and population in this spesific area. This is shown through frequent registration of hijabs and black skinny jeans. The observation has led to the conclusion that people tend to dress the same from the neck and down. It is hijabs that is the most telling visualy garment, and that make it possible to look at a borough in developement and change. In city reasearch the term ”spot picture” is commonly used to portray the myth and identity to a certain part of town. ”Clothes picture” can be the equivalent in this thesis. Clothes tell about comprehension and identity to a place. Theory about gentrification, about fashion in combination with faith, and about indie and hipster culture makes it possible to place hijabs and hipsters in a global connection, and the conclusion is that gentrification has and is already happening, visually in the presence of the hipster, but also, as I have found out: also in the presence of a newgroup that I predict to become even more visible in a multicultural Oslo: the mipsters. The combination of a hipster and young muslims, that use western clothes, and at the same time start to use a hijab. They are in possession of a cross-cultural fashion. They are mipsters.