Faggrupper for lærere i kunst og håndverk - Innhold, organisering, og nytteverdi.

Abstract

Denne masteravhandlingen handler om faggrupper for kunst og håndverkslærere. Problemstillingen som svares på er: Hvilket innhold kan faggrupper for kunst og håndverkslærere ha, hvordan kan slike grupper organiseres og hva kan nytteverdien være for medlemmene? Teorier av Etienne Wenger om praksisfellesskap, og Unn Stålsett sin utvikling av nettverk og faggrupper, blir trukket frem i oppgaven der kvalitativ metode og refleksjon står sentralt. To kommuner sammenlignes, og åtte informanter intervjues knyttet til nøkkelordene i problemstillingen. Her vektlegges hvordan kommunene gir tid og rom til faggrupper som kompetanseutvikling, og hvordan de prioriterer videreutdanning for kunst og håndverkslærere. Hensikten med oppgaven er å sette fokus på fagfellesskap og relevant etterutdanning for lærere i kunst og håndverk. Dette for å kunne styrke opplevelsen av mening med jobben vi gjør. Å kunne samarbeide med andre i samme profesjon, ta tak i problematikk på feltet og utvikle oss, uavhengig om vi har mye utdannelse i faget eller ikke er viktig for lærere som underviser i faget. Et godt fagfellesskap vil forhåpentligvis kunne bidra til et sterkere fagfelt og økt annerkjennelse av kunst og håndverksfaget i skolen. Dette er en metodisk oppgave med fokus på best practice. Kritisk refleksjon blir vektlagt. Et års feltarbeid i rollen som faggruppeleder vil være utgangspunktet for en didaktisk utstilling som visualiserer arbeidet.

This Master’s degree dissertation touches on the subject of academic networking groups for teachers of Arts and Crafts. The topic of this dissertation is: What content can academic networking groups for Arts and Crafts teachers include, how can such groups be organized and what can the usefulness be for its members. Theories of Etienne Wenger about communities of practice and Unn Stålset’s development of networks and academic groups are highlighted in this paper, where qualitative methods and reflection are key. I compare two municipalities where eight informants are interviewed in connection to the main ideas of my thesis. Here I emphasize how municipalities give time and space to continued education via participation in academic groups, and how they prioritize further education for Arts and Crafts teachers. The purpose of this paper is to shed a light on the academic community and relevant continued education for Arts and Crafts teachers in order to strengthen the meaningfulness of the job we do. To be able to collaborate with others in the same profession, address foundational problems in the field and grow professionally, independent of how much relevant education we have, is important for teachers who teach this subject. A strong sense of professional community will, with hope, contribute to a stronger discipline and increased acknowledgement of Arts and Crafts as a school subject. This is a methodical paper, with a focus on best practices. Critical reflection will be weighted throughout. One-year of field research in the roll as an academic group leader will be the starting point for a didactic exhibition that will visualize my work.