Den krevende bekymringsprosessen - Utfordringer for pedagogiske ledere i barnehager som vurderer å melde bekymring til barnevernet

Abstract

Norsk lov er tydelig på at dersom barnehagepersonell har grunn til å tro at barn de jobber med lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling skal de melde bekymring til den kommunale barneverntjenesten. Forskning og statistikk viser at barnehager i liten grad melder bekymring sett i forhold til deres mengde av kontakt med og mulighet for innsikt i barns og familiers hverdag. Selv om antall bekymringsmeldinger barneverntjenesten mottar fra barnehager stiger raskere enn antall barn som får barnehageplass, mistenker mange fortsatt at det foreligger vesentlig underrapportering. Forskning rettet mot barnehager har skapt innsikt i hva en underrapportering kan skyldes. Spørsmål rettet særlig mot styrere blir besvart med bl.a. mangel på kompetanse, frykt for å skade samarbeidet med familien, liten tiltro til barneverntjenestens arbeid, mangelfullt tverretatlig samarbeid og mange andre forhold. Men hva med de pedagogiske lederne som ofte er de som er opphavet til bekymringen? Hva med deres personlige og profesjonelle utfordringer i bekymringsprosessen fra følelser av uro oppstår og til det blir besluttet om et samarbeid med barneverntjenesten skal etableres eller ikke? Hva med deres relasjoner som blir belastet, deres holdninger som blir testet og deres kompetanse som blir satt på prøve, alt fordi de gjør den jobben det står lov- og forskriftsmessig beskrevet at de skal gjøre? Hvilken plass har disse faktorene i forsøket på å kartlegge grunnen til underrapportering? Som konsulent i en kommunal barneverntjeneste har fenomenet med underrapportering hos barnehager alltid trigget min nysgjerrighet. I dette prosjektet forsøker jeg å belyse den pedagogiske lederens prosess med medfølgende utfordringer med tanken om at dette i vesentlig grad påvirker utfallet for på hvilken måte barnehagen vurderer at bekymringen skal behandles. Styreren er ofte den som melder bekymring på vegne av barnehagen, men en bekymringsmelding trenger et innhold og dette innholdet defineres av hva barnehagen er bekymret for. Den pedagogiske lederen er ofte den med den mest fruktbare kombinasjonen av profesjonell kompetanse og daglig kontakt med barnet til å kunne definere bekymringen. Studiens datamateriale består av intervjuer med 11 informanter. Jeg har brukt ett av disse intervjuene til å grovt skissere en bekymringsprosess som er gjeldende for alle mine informanters erfaringer. Prosessen består av ulike faser som den pedagogiske lederen går igjennom når følelser av uro oppstår og fram til beslutningen for det videre arbeidet blir tatt. Den samme informanten har beskrevet utfordringer hun opplevde i sin prosess som jeg analyserer og kobler opp imot prosessen. Deretter ser jeg på hvilke utfordringer de resterende ti informantene fortalte om i sine prosesser, samt hva som ble opplevd som utfordrende for noen og ikke for andre. Resultatene viser at den pedagogiske lederen utsettes for mange utfordringer i løpet av en bekymringsprosess og at disse utfordringene påvirker prosessen i ulik grad. Å ha innsikt i at prosessen kan være utfordrende er viktig for pedagogiske ledere som opplever det samme. Det er også viktig at kollegaer, styrer og ikke minst barneverntjenesten er klar over at dette er et vanskelig tema for den som er bekymret og at det ikke nødvendigvis er så enkelt som at: «Er du bekymret så sender du en bekymringsmelding, verre er det ikke».

Norwegian law states that should kindergarten staff have reason to believe that children they work with are living under conditions that may cause harm to their physical or psychological development, they have a duty to alert the municipal Child Welfare Services (CWS). Research has indicated that the amount of concern expressed by kindergarten staff to the CWS with regards to childrens’ wellbeing is fairly low considering the amount of contact they have with the childrens’ families as well as their insight into the childrens’ everyday life. Although the amount of written concerns the CWS receives from kindergartens is increasing more rapidly than the amount of children who attend kindergartens, many still suspect that a lot of cases of possible abuse or neglect never are reported. Research regarding kindergartens has given insight into why this may be the case. With regards to kindergarten managers some factors influencing the underreporting has shown to be lack of competence, fear of damaging the relationship with the parents, lack of faith in the CWS, poor interdepartmental cooperation as well as a number of other factors. But what about the head kindergarten teachers who often are the ones who have originally expressed concern? What about their personal and professional challenges with regards to this process? What about how this process affects their relationships? What about how their points of view is being challenged and their competence is being tested, all because they are doing their job as defined by official rules and regulations? Where do these factors fit in when the causes for lack of reporting of CWS-cases are being identified? As a consultant for a municipal CWS the phenomenon of kindergarten’s underreporting of possible abuse or neglect has always triggered my curiosity. This thesis explores this issue and attempts to shed light on the processes and challenges head kindergarten teachers have to go through as an important factor that affects the outcome on how kindergartens are to work with these children. The kindergarten manager often is the one who reports concern, however a message of concern needs a clear description of the concerns in question. As the one with the most fruitful combination of professional competence and consistent contact with the child the head kindergarten teacher is often the one who will define these concerns. The data used consists of interviews with 11 informants. I have used one of these interviews to roughly sketch a process of concern that applies to the experiences of all the interviewees. This process is built up by the different phases that the head kindergarten teacher will go through from the original worry to taking the decision to proceed with establishing contact with CWS. The same informant described challenges she faced during the process which I will analyse and connect to the different phases. After that I will highlight the challenges described by the other ten informants as a result of their processes and also look at what some of the informants found challenging while others did not. The project concludes that the head kindergarten teacher is exposed to several challenges during a process of concern regarding a child and that these challenges affect the process in different ways. Having insight into the challenges of this process is important for head kindergarten teachers. It is also important that colleagues, kindergarten managers and the CWS are aware that this can be difficult for the person who has ownership of these concerns and that it might be more complicated than saying: «If you’re concerned, you report it. It’s as easy as that.»