De sårbare og ressurssterke barna - En diskursanalyse: Ulike fremstillinger av enslige mindreårige asylsøkere

Abstract

Dette er en diskursanalyse av ulike fremstillinger av enslige mindreårige asylsøkere. Jeg har intervjuet 10 informanter, 5 miljøarbeidere og 5 enslige mindreårige. Til grunn for analysen ligger et sosialkonstruksjonistisk og et poststrukturalistisk perspektiv. Ved hjelp av analytiske begreper fra Laclau og Mouffes diskursanalyse, begrepene hegemoni, antagonisme, nodalpunkt, momenter, elementer, det diskursive felt og diskursiv kamp har jeg diskutert hvordan ulike framstillinger av enslige mindreårige kommer til uttrykk i intervjuene mine. Datamaterialet består av 275 sider direktesiterte dataskrevne sider med bakgrunn i disse intervjuene. Informantene mine er personer med ulik kulturell og etnisk bakgrunn. Temaet ble valgt på bakgrunn av både personlige erfaringer og regjeringens ønske om oppdatert kunnskap om enslige mindreårige i Norge. Alle informantene mine jobber, jobbet eller hadde bodd på i et bofelleskap for enslige mindreårige flyktninger under feltarbeidet. ”Barna” hadde på intervjutidspunktene flyttet ut fra bofelleskapene, og historiene de refererer til blir omtalt i retrospektiv. Analysen viser at informantene omtalte mange av de samme temaene, men ofte med ulike holdninger til dem. Jeg mener at oppgaven kan bidra til kunnskap om hvordan fremstillinger kan virke både muliggjørende og begrensende for barna. Videre vil den belyse hvordan forestillinger kan skapes og gjenskapes. Prosjektet vil være et bidrag til forståelse og tolkning om hva som implisitt konstrueres i språket vårt og hvilken makt som ligger i det.

This is a discourse analysis of various representations of unaccompanied refugee minors (UM). I have interviewed 10 informants, 5 environmental employees, and 5 unaccompanied minors. The theoretical perspectives for the analysis are of social constructionist and poststructuralist perspective. By using the discourse analysis of Laclau and Mouffe and their analytical concepts hegemony, antagonism, nodal point, moments, elements, the discursive field and discursive struggle, I have discussed how different representations of unaccompanied minors is expressed in the interviews. Data material consists of 275 pages directly cited typed pages based on these interviews. My informants are people with different cultural and ethnic backgrounds. The theme was chosen on the basis of both personal experience and the government’s desire to gain a more up to date knowledge about UM in Norway. All interviewees are connected to an institution for unaccompanied minor refugees. They are either working, or formerly worked at those types of homes, or have previously lived in one. The “children” I interviewed, had moved out of the institutions at the time of the interviews, and the stories they refer to are being told in retrospective. The analysis shows that the interviewees talked about many of the same themes, but often with different attitudes towards them. I believe that this assignment can contribute to the knowledge of how representations can seem both enabling and constraining for these children. It can also shed light on how representations can be shaped and reshaped. Furthermore, the project will be a contribution to the understanding and interpretation of what can be implicitly constructed by our language and the power that lies in it.