| dc.description.abstract | I denne oppgaven presenteres funn fra en observasjonsstudie av lokalbibliotekene på Furuset og Røa i Oslo. Oppgaven har to problemstillinger:
1. Den første tar sikte på å kartlegge bibliotekbruk i to ulike bydeler i Oslo. Denne delen av oppgaven følger opp Storbyundersøkelsen, som med støtte fra ABM utvikling kartla bruken av hovedbibliotekene i landets fem største byer. 2. Den andre problemstillingen tar sikte på å belyse hvordan biblioteket brukes som møteplass og sosialt rom.
Metoden som er brukt i studien er observasjon og intervju. Både observasjoner og intervjuer er utført etter et standardisert skjema, og datamaterialet er behandlet kvantitativt..
Oppgaven presenterer teori og forskning omkring sosial kapital, og betydningen av universelle velferdsinstitusjoner og møteplasser for danning av tillit mellom mennesker. Undersøkelser som belyser bibliotekets rolle som mulig bidragsyter til sosial kapital blir gjennomgått.
Observasjonsundersøkelsen viser at bibliotek i to svært ulike lokalmiljøer på en del områder fungerer ganske ulikt. Deto bydelene representerer på mange måter ytterpunkt når det gjelder demografi og sosioøkonomiske forhold. Men på ett punkt er bydelen like, det er når det gjelder aldersmessig sammensetning av befolkningen.Det er derfor interessant å se at Furuset filial brukes av en stor andel barn og unge mens Røa filial i mye større grad brukes av voksne og eldre. Furuset benyttes også i sterkere grad som oppholdssted og til skolearbeid, mens en større andel på Røa låner bøker og annet materiell. Befolkningen i Furuset-området har en stor andel ikke-vestlige innvandrere mens Røa-området stort sett har etnisk norske beboere. Det er rimelig å tenke seg at forskjellene i bibliotekbruk har sammenheng med dette. Forskjellene har sannsynligvis også med bibliotekenes plassering å gjøre. Furuset filial er plassert i et boligområde med blokker og gangveier, mens Røa filial ligger i en annen type boområde der boligene ikke ligger så tett.
Personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er godt representert på Furuset filial i forhold til sin andel av befolkningen. Denne gruppa besøker dessuten biblioteket hyppigst. Dette funnet støttes av en ny undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå som viser at ikke-vestlige innvandrere bruker biblioteket mer intensivt enn resten av befolkningen.
Det gikk fram av Storbyundersøkelsen at barn og unge med innvandrerbakgrunn i større grad enn andre bruker biblioteket som sosial møteplass. I denne filialundersøkelsen går det også fram at disse i større grad enn de norske brukte biblioteket som sted for skolearbeid..
Resultatene viste også at biblioteket brukes på en variert måte. En del bruker biblioteket til ulike formål i løpet av det samme besøket, mens mange bruker biblioteket på ulike måter ved ulike besøk. Dette er viktig kunnskap i forbindelse med diskusjonen om hva slags lokale bibliotektjenester som trengs i tida framover. Et bibliotektilbud som dreier seg om utlevering av bøker fra ”kiosk”, vil på langt nær dekke det behovet filialer dekker i dag.
De som ikke låner er dessuten de som oppsøker biblioteket hyppigst.
De med ikke-vestlig bakgrunn i aldersgruppene over 18 år er i større grad sammen med andre på biblioteket enn de med norsk bakgrunn.
De fleste typene av møter i biblioteket er knytta til bruken av bibliotekets tjenester. Bruken av den universelle institusjonen, bibliotek, der alle skal oppleve seg som likeverdige, og de ulike formene for sosiale møter er vevd inn i hverandre.
Det er rimelig å anta at biblioteket bidrar til sosial kapital gjennom å utjevne forskjeller, gjennom å bidra til utdanning, gjennom å gi tilgang til ulike kulturuttrykk og språk og ved å være en lavintensiv arena der mennesker med ulik bakgrunn blir synlige for hverandre. | en_US |
