| dc.description.abstract | Biblioteket står på terskelen til en ny tid; det digitale Kunnskapssamfunnet ligger foran oss, med sine
nye teknologiske utfordringer, nye kunnskapsmarkeder og ikke minst nye brukermønstre. Etter å ha
hatt en tilnærmet monopolstilling i Industrisamfunnet, er biblioteket nå bare en av mange aktører i
Kunnskapssamfunnet, og vi må innse at biblioteket trenger Kunnskapssamfunnet mer enn Kunnskapssamfunnet
trenger biblioteket. Denne situasjonen krever at bibliotekene forstår hva som skjer – og
ikke minst at innsikten omsettes i handling. Men handlingen må være relevant i forhold til de nye
rammevilkårene; historien viser oss at ingen bransje eller profesjon er garantert evig liv.
På denne bakgrunn har jeg ønsket å gjøre to ting. For det første har jeg villet undersøke hvordan
norsk bibliotekstrategi svarer på utfordringene fra det nye samfunnet, og jeg har satt den danske
strategien opp som et sammenligningsgrunnlag. Som et ledd i analysen har jeg i tillegg forsøkt å
skissere en praktisk tilnærming som bibliotekene kan nyttiggjøre seg i sitt eget endringsarbeid. Denne
metoden kaller jeg et virksomhetsperspektiv.
Kunnskapssamfunnet bygger på en teknologisk revolusjon hvor mikroprosessor og verdensvev har
lagt grunnlaget for helt nye måter å leve, handle og kommunisere på, og hvor nye generasjoner finner
helt nye arenaer for læring, innsikt og underholdning. Bibliotekutredningen, Bibliotekreform 2014, tar
mål av seg til å være et svar på utfordringene fra dette samfunnet.
Min konklusjon er at utredningen ikke når sitt mål, I sammenligningen med den danske strategien,
som er offensiv og utadrettet, fremstår Bibliotekreform 2014 som en ren forvaltningsmelding, med
fokus på interne strukturer og aktiviteter, heller enn på omverdenens behov. Riktignok er den
digitale teknologien et hovedtema, men den blir bare unntaksvis beskrevet som noe mer enn et
verktøy, en ny innpakning for gamle strukturer. Teknologiens kraft som premiss for samfunnsutviklingen,
og for bibliotekenes rolle i det nye samfunnet, er det ikke lett å få øye på.
Den norske utredningen handler ikke om brukerne, men om biblioteket selv, ikke om nye tjenester,
men om logistikk og leveransestrukturer, og først og fremst handler den ikke om utvikling, men om
legitimering av det eksisterende. Mens den danske strategien er et tydelig og modig svar på eksterne
utfordringer fra et samfunn i dyp endring, er den norske strategien et defensivt svar på feltets interne
utfordringer. Dette er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig grep for å møte morgendagen.
Virksomhetsperspektivet jeg har introdusert som metode, er resultat av mange års erfaring fra andre
typer servicevirksomhet. Det gir en konkret tilnærming til analyse, utforming og endring av strategier
i etterspørselstyrte organisasjoner, og er valgt fordi jeg ser mange og store likhetspunkter mellom
bibliotek og andre typer virksomhet. Mitt håp er at dette verktøyet vil bli tatt i bruk, og at det kan gi
feltet nødvendig trygghet til å ta de første skritt i endringsprosessen der hvor forandringene må skje:
ute i det enkelte bibliotek. | nob |
