Bevegelser og begrensninger : Analyser av sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag gjennom sosialarbeideres fortellinger

Abstract

Hvilke former for kunnskap benytter sosialarbeidere seg av i sin utøvelse av faget? Og hva består denne kunnskapen i? Dette var noen av de spørsmålene som førte til en overordnet problemstilling for prosjektet; hvordan forstår sosialarbeidere sitt kunnskapsgrunnlag i utøvelsen av sosialt arbeid? Hensikten med studien har vært å synliggjøre den kunnskapen en sosialarbeider besitter, i tillegg til å forsøke å få tak i både de aktiviteter og kunnskapsprosesser som her gjør seg gjeldende. Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ kunnskapskartmetode. Denne inneholder en liste over kunnskaper som informantene besitter, et kunnskapskart og en utdypende samtale. Materialet består til sammen av åtte sosialarbeideres fortellinger om hva slags former for kunnskap de benytter seg av i sin utøvelse av sosialt arbeid. Intervjuene ble analysert i hovedsak ved hjelp av to teoretiske perspektiv; George Herbert Meads tidsforståelse og Michel Foucaults diskursbegrep. Et av hovedfunnene i studien omhandler kunnskapsprosesser som påvirker informantenes forståelse av forholdet mellom teori og praksis. For informantene er teori noe som ble tilegnet ved utdanning og hører fortiden til, mens praksis utøves i nåtid og erverves gjennom stadig nye erfaringer. I skillet mellom teori og praksis oppstår det et intervall. Det kan se ut som at informantene forholder seg til dette intervallet ved å omgjøre teori til praksis, hvilket skjuler informantenes bruk av teoretisk kunnskap i sin utøvelse av faget. Dette har vi kalt for tause selvfølgeliggjøringsprosesser. Det andre hovedfunnet omhandler hvordan fagutøvere av sosialt arbeid stiller seg til en akademisering av faget. Gjennom informantenes fortellinger synliggjøres to diskurser med ulike premisser og konsekvenser som informantene forhandler med; omtalt som ”den dyktige praktiker” og ”teorififfen”. Informantenes forhandlinger med diskursene viser til hvordan de forholder seg til det de oppfatter som nærmest utroskap eller trofasthet mot sosialt arbeids kunnskaps- og verdigrunnlag. Disse kan se ut til å skape et spenningsfelt mellom akademia og praksisfeltet, noe som kan komme til å begrense sosialt arbeid i en videre fagutvikling. Begge disse funnene kan sies å forholde seg til bevegelser og begrensninger innen informantenes forståelser av sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag. Mye tyder på at det er behov for en utvidelse av det verbale repertoaret av teoretisk kunnskap i praksis. Det anbefales en 8 videre synliggjøring av kunnskapsprosesser som forekommer i sosialarbeideres utøvelse av faget. Videre anser vi det som viktig at nærheten mellom akademia og praksisfeltet blir ytterligere tematisert, slik at akademia ikke i så stor grad oppleves som en ”teorififf” fjernet fra den virkeligheten en som utøver står i. Ved en videre fagutvikling bør det arbeides for at forholdet mellom teori og praksis får et mindre lineært preg over seg. Det bør heller fokuseres på den interaksjonen som finner sted mellom disse, der kunnskapen fra praksis inkluderes i den teoretiske kunnskapen.

What kind of knowledge is utilized by social workers in their occupational practice? And what does this knowledge consist of? These were some of the questions that led to the main problem for discussion in our master degree project entitled: How do social workers comprehend their basis of knowledge in their occupational practice? The purpose of the study has been to shed light on the knowledge possessed by a social worker, and also to attempt to grasp what activities and processes of knowledge that make themselves evident in this. The study is based on a qualitative knowledge-mapping method. The method is comprised of a self reported list of applied knowledge; which is subsequently transformed into a knowledge map - and an elaborating dialogue with the researcher. The material consists of the narratives from eight social workers on what form of knowledge they apply in their occupational practice. The interviews were mainly analyzed with the help of two theoretical perspectives; George Herbert Mead’s understanding of time and Michel Foucault's concept of discourse. One of the main findings of the study concerns processes of knowledge that influence the understanding of the relationship between theory and practice. To the informants theory is something which is acquired by education and belongs to the past; while practice is performed in the present and acquired through constant new experiences. In the division between theory and practice an interval arises. It might look like the informants relate to this interval by transforming theory into practical knowledge, a mechanism that conceals the use of theoretical knowledge by the informants in their occupational practice. We have coined this “silent processes of matter of course making”. The second main finding concerns what type of attitude practicing social workers have towards an academization of their discipline. Through the narratives of the informants two discourses with different premises and consequences are made visible. These are referred to as "the proficient practitioner " and "the academic snobbery". The informants' negotiations with the discourses show how they relate to what is almost considered faithfulness or disloyalty to the foundation of social works values and knowledge. These discourses are seemingly creating a tension field between the academia and the field of practice, something which might be a restriction to further development of social work. 10 Both of these findings can be said to relate to movements and limitations within what is regarded as the basis of knowledge of social work by the informants. A great deal points to the need for an expansion of the verbal repertory of applied theoretical knowledge. It is recommended that the processes of knowledge occurring in the occupational practice of social work is made more visible. We view it as important to thematize the closeness between academia and the field of practice, so that academia isn't perceived in the same extent as a "the academic snobbery" - far from the everyday reality of the practitioner. In a further disciplinary development it should be endeavored to diminish the imprint of linearity in the relationship between theory and practice. Rather, it should be focused on the interaction taking place between the two of them, where the knowledge of practice is included in the sphere of theoretical knowledge.