Helsesøstres oppfatninger av mødres interaktive ernæringsfremmende allmenndannelse
Pettersen, Kjell Sverre; Resaland, Erik; Friis Pedersen, Lise; Semb Andenæs, Turid; Terragni, Laura; Mosdøl, Annhild
Journal article, Peer reviewed
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/2968Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Pettersen, K. S., Resaland, E., Pedersen, L. F., Andenæs, T. S., Terragni, L., & Mosdøl, A. (2015). Helsesøstres oppfatninger av mødres interaktive ernæringsfremmende allmenndannelse. Sykepleien Forskning, (3). http://dx.doi.org/10.4220/Sykepleienf.2015.55080Sammendrag
Bakgrunn: Kommunikasjon om kosthold mellom helsesøstre og innvandrermødre i Norge er utfordrende. Mødrenes begrensete norskspråklige ferdigheter og manglende innsikt i helse- og ernæringsbegreper og sammenhenger har vært antydet som mulige forklaringer på dette.
Hensikt: Å kartlegge helsesøstre i Norges oppfatninger av norske mødre og innvandrermødres interaktive ernæringsfremmende allmenndannelse med et spørreskjema.
Metode: Til sammen åtte Likert-skalerte holdningsutsagn (1=«sterkt uenig»–5=«sterkt enig») om helsesøstrene oppfatning av «interaktiv ernæringsfremmende allmenndannelse» hos helsestasjonsbesøkende mødre ble utviklet. Til sammen 280 helsestasjoner og N = 666 helsesøstre deltok i studien. Rasch-analyse ble brukt til å validere og sammenlikne gjennomsnittsskår på to likelydende holdningskonstrukter om helsesøstrenes oppfatning av henholdsvis norske mødres og innvandrermødres interaktive ernæringsfremmende allmenndannelse.
Resultater: Rasch-analysen demonstrerte forskjell i helsesøstrenes oppfatning av interaktive ernæringsfremmende allmenndannelse hos norske mødre versus innvandrermødre som besøker helsestasjoner; de syntes sistnevnte mødregruppes nivå var lavest.
Konklusjon: Helsesøstres kommunikasjon om kosthold med mødre som besøker på helsestasjoner i Norge bør tilpasses mødrenes ulike grader av interaktive ernæringsfremmende allmenndannelse. Public health nurses perceptions of ‘interactive nutrition literacy’ of mothers visiting health centres
Background: Nutrition related communication between public health nurses and immigrant mothers is challenging. Limited Norwegian language skills among immigrant mothers, as well as understanding of health and nutrition concepts, and associated relationships, have been suggested as possible explanations for this.
Objective: To explore the perception of public health nurses of Norwegian mothers’ and immigrant mothers’ ‘interactive nutrition literacy’ using a questionnaire.
Method: Eight Likert-scaled attitude statements (1 = ‘strongly disagree’ to 5 = ‘strongly agree’) reflecting public health nurses’ perception of ‘interactive nutrition literacy’ of mothers visiting healthcare centres were developed. A total of 280 healthcare centres and public health nurses (N = 666) participated in the study. The Rasch analysis was used to validate and compare mean scores on two identical, robust attitude constructs measuring public health nurses perceptions of Norwegian mothers’ and immigrant mothers› ‘interactive nutrition literacy’, respectively.
Results: The Rasch analysis demonstrated a difference in the public health nurses’ perception of the ‘interactive nutrition literacy’ level of Norwegian mothers vs. immigrant mothers; they perceived the latter group’s level as the lower.
Conclusion: Public health nurses’ nutrition communication with mothers who visit the health centres in Norway should be adapted to their different levels of ‘interactive nutrition literacy’.