”Vold? Nei, det vet jeg ikke mye om…” : Ulike definisjoner av helsearbeiders rolle i forhold til vold mot kvinner i asylmottak.

Abstract

Denne oppgaven er et resultat av deltakelse i et større prosjekt om vold mot kvinner i asylmottak, i regi av Amnesty International. Mitt hovedfokus har vært på helsearbeidere som jobber i asylmottak. Jeg har sett på hvordan helsearbeiderne definerer sin egen rolle i forhold til avdekking og forebygging av vold, og hvordan deres rolle blir definert av andre sentrale aktører, som ledere i mottak og Migrahel (faggruppe for helsearbeidere i asylmottak), i tillegg til skriftelige styringsdokumenter fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og Veileder fra Helse- og Sosialdirektoratet. Sentrale problemstillinger i denne masteroppgaven har vært: Hvordan blir helsearbeidernes rolle i avdekkingen og forebyggingen av vold beskrevet? Eksisterer det spenninger mellom de ulike måtene å definere helsearbeidernes rolle på? Hvilke konsekvenser får dette for avdekkingen og forebyggingen av vold mot kvinner i norske asylmottak? Vold mot kvinner generelt har et omfang som gjør det til et alvorlig samfunnsproblem. Dette er et felt preget av motstand mot kunnskap. Kunnskapen er smertefull, det kan være ubehagelig for hjelper å vedkjenne seg realiteten, hvilket kan føre til et behov for å skape avstand. Feltet er preget av tabu og skam, volden skal ikke forekomme, og dersom den forekommer skal den ikke formidles. Tabu pålegger både hjelper og den utsatte å late som at volden ikke skjer. Dette skaper taushet. Kunnskapen om vold regnes som provoserende og farlig kunnskap, fordi den berører grunnleggende spørsmål om makt, seksualitet og undertrykking. I arbeidet med å forebygge og bekjempe vold, er det en forutsetning at man erkjenner denne kunnskapen. En viktig målsetting med denne masteroppgaven har vært å kunne bidra med kunnskap om vold mot kvinner i asylmottak, dens egenart og dens komplekse virkninger. Vold og angst for vold er en alvorlig trussel mot mange kvinners helse. Når menn utsettes for vold er det som regel utenfor hjemmet, og volden er som regel en enkeltstående hendelse. Kvinner derimot, skades hjemme, og overgriperen er som regel kjent for henne. Å leve med vold og overgrep over tid rammer den utsatte på alle livets områder, både det psykiske, 7 fysiske og sosiale planet. Jeg har i denne oppgaven bare hatt fokus på det psykiske helsearbeidet som blir gjort i asylmottak. Beskrivelsene til helsearbeiderne har jeg delt inn i fem kategorier, som jeg har valgt å kalle: - Helsearbeidere med stor avstand til beboerne - Helsearbeidere og deres tilgjengelighet - Dikotomien oss og de andre - De andre har volden med seg - Volden har aldri blitt tematisert Videre i oppgaven analyserte jeg intervjuer med ledere i mottak, Migrahel, og til slutt de skriftelige dokumentene helsearbeiderne har å forholde seg til. De ulike analysene ble til slutt sammenlignet, og jeg så hvilke konsekvenser den sammenhengende analysen til slutt fikk for de voldsutsatte kvinnene i mottak. Analysene viser at det eksisterer spenninger mellom de ulike definisjonene av helsearbeiders rolle i forhold til vold og overgrep mot kvinner. Helsearbeiders rolle i forhold til vold og overgrep mot kvinnelige beboere er uklar og vagt definert av de ulike aktørene (både informantene og de skriftlige dokumentene). Dette resulterer i svært ulik rolleforståelse hos helsearbeiderne. Deres rolle blir preget av annengjøring av de kvinnelige beboerne og beskrivelser av avmakt blir tydelige. Dette får til slutt konsekvenser for de kvinnelige beboerne som fortsatt må leve i redsel og frykt for nye overgrep.

This master thesis is a result of the participation in a larger project undertaken by Amnesty International on the topic of violence and abuse directed towards women in Norwegian reception centres. The health workers in reception centres are the main focus of this investigation. I have studied how the health workers define their own role with respect to uncovering and preventing violence, and the health workers’ role as defined by other key stakeholders, such as reception centre manager and Migrahel (forum for migration health), as well as white papers from the Norwegian Directorate of Immigration and published guidelines from the Ministry of Health and Social Affairs. The objective of this master thesis is to establish how the health workers' role in uncovering and preventing violence is defined by themselves and by the relevant stakeholders. Furthermore, to establish to which extent the different definitions create tensions between the stakeholders and what the consequences are for the effective uncovering and prevention of violence against women in Norwegian Reception Centres. Acts of violence committed against women is a serious social problem due to its extent, and there is an inherent resistance to further knowledge in the field. Knowledge in this context is painful to bear, and the reality may be too disquieting to take in, which may lead to a need for the health workers to distance themselves from it. This research field is characterised by taboos and by shame; acts of violence are not supposed to take place and when they do there is a quiet understanding that it should be covered up and not be communicated. The taboos impose on both the victim and the health workers a tendency to pretend that the violence does not exist, creating silent victims and carers. Because it touches on fundamental questions regarding power, sex and oppression, knowledge about violence is considered provoking and dangerous. In the effort to prevent and to crack down on violence it is a prerequisite that the knowledge is spread to and accepted by everyone involved. One important objective of this master thesis has been to contribute to the knowledge base on the topic of violence against women in reception centres, its unique aspects and complex implications. Violence and the fear of being a victim of violence represent a serious threat to many women’s health. When men are the victims of violence this typically happens outside of the home, and each act of violence is a detached and unconnected incident. Women, on the other 9 hand, typically experience violence at home and the aggressor is someone she knows. Continuously living with violence and abuse will sooner or later impact all aspects of ones existence, be it physical, psychological or social. In this investigation I have chosen to focus on the mental health care provided in reception centres. From my interviews with the health workers I have distinguished the following five categories of experiences, defined by the way the health workers’ role in preventing violence is perceived: Health workers and their availability, Health workers who have distanced themselves from the users, the Dichotomy between us and “the others”, Violence is inherent in “the others” and Violence has never been a topic. Next, I have analysed interviews with reception centre managers, Migrahel and finally the written documentation which acts as guidelines for the health workers. Finally, the different analyses were compared, and put into context to deduce the implications for women experiencing violence and abuse in reception centres. The analysis demonstrates that there are tensions resulting from the different definitions of a health worker’s role with respect to violence and abuse against women. The role is in fact not clear and only vaguely defined by the different stakeholders (both by the interviewees and in the literature used). The result is health workers with a very disparate understanding of their own role, often leading to an alienation of the women they are there to care for. Sentiments of apathy transpire in the health workers’ accounts. Eventually, the consequence of these processes is a status quo; the women in reception centres still lead their lives in fear of continued acts of violence and abuse.