Hjelpevergen ombud - og omsorg? Hjelpevergens hverdag mellom klient og overformynderi

Abstract

Dette er en kvalitativ studie hvor jeg har gjennomført intervju med seks hjelpeverger om deres hverdagserfaringer og relasjon, både til klienten og til overformynderiet. Informantene i utvalget består av personer både med og uten nær familierelasjon til klienten de er oppnevnt som hjelpeverge for. Utvalget er avgrenset til kun å omfatte hjelpeverger som er oppnevnt for personer med psykisk utviklingshemning. I studien ser jeg nærmere på om relasjonen mellom hjelpevergen og klienten. Videre ser jeg på hvilken plass omsorgsoppgaver har i hjelpevergenes hverdag. Det er overformynderiet som er ansvarlig for oppnevnelsen av hjelpeverger, og studien omfatter også hjelpevergenes erfaringer fra kontakt med overformynderiet. I møtet med informantene anvendte jeg halvstrukturert forskningsintervju. Intervju som metode har jeg kombinert med søk i kilder og dokumenter, som klientenes journaler, offentlige utredninger og annen relevant litteratur. Hermeneutikk er valgt som teoretisk overbygning for oppgaven. Videre anvendes begrep fra den norske fenomenologen Kari Martinsens omsorgsteori, begrep som viste seg å ha overføringsverdi også til hjelpevergefeltet. Intervjuene viste at hjelpevergene utøvet til dels betydelige omsorgsoppgaver i tillegg til de formelle oppdragsområdene de er oppnevnt for, og at de hadde høy motivasjon for sine oppdrag. Videre kom det frem at hjelpevergene hadde beskjeden kontakt med overformynderiet. Hjelpevergene hadde et stort behov for kurs og annen opplæring for å kunne gjøre en enda bedre jobb. De hadde også behov for dannelse av egne nettverk for hjelpeverger.

This is a qualitative study, for which I have used interviews with six case workers according to their daily experiences and relations with both clients and main authority. Members of the committee consist of people with and without close relationship to the clients whom they are working with. The committees remit is limited only to case workers, appointed to clients suffering for mental retardation. In this study I have closely looked at the relationship between clients and case workers. Further I have assessed the daily care tasks of the case workers. It is the responsibility of the main authority as to the appointment of case workers, and this study relates to experiences with contact between case workers and the authority. In a meeting with caseworkers I constructed a basic research interview. Together with the interviews I have made use of research information from clients’ files, public documents and other relevant literature. Hermeneutic is chosen as a constructive method for this work. In addition I use care theory created by the Norwegian phenomenologist Kari Martinsen, a concept which also relates to the case workers matters. The interviews showed that the case workers had carried out important care tasks as well as the formal tasks, and that showed how motivated they all where although they had little assistance and contact with the higher authority. Most of the case workers also felt that they needed some education and courses to do an even better job. They also felt a need to create their own networks for case workers.