Kunnskapsmakt : Et tekstanalytisk blikk på rapporten: ”Hva er det med familieråd?”

Abstract

Denne oppgaven inneholder en tekstanalyse av rapporten ”Hva er det med familieråd?”, hvor det fokuseres på hvordan begrepene kunnskap, makt og bruker samhandler i teksten. Hvilken type kunnskap er det som fremstilles ved evaluering? Hvilke konsekvenser bringer den nye kunnskapen med seg og hvilken plass får brukerkunnskapen i den evalueringsbaserte formen for kunnskapsproduksjon? Nysgjerrigheten rundt evalueringsfenomenets agenda og praktiske konsekvenser munnet ut i følgende todelt problemstilling: Hvordan flettes kunnskap og makt sammen i rapporten og hvordan plasseres brukeren i samspillet mellom kunnskap og makt? Det teoretiske utgangspunkt baserer seg på Michel Foucault sin forståelse av diskursive føringer i samfunnet. Metodisk har jeg tatt i bruk hans diskursanalytise begreper i nærlesning av teksten. Gjennom analysen av rapporten fremkom det to ulike diskurser: demokratiseringsdiskursen og evidensdiskursen. Demokratiseringsdiskursen gir eksplisitt uttrykk for et brukerorientert fokus, hvor frihet og myndiggjøring blir begreper som skal bidra til en jevnere maktfordeling. Dette gir et umiddelbart inntrykk av at brukerens oppfatninger og kunnskaper er av verdi. Ved nærlesing viser det seg imidlertid at teksten implisitt gir uttrykk for et annet kunnskapsideal, hvor brukerens deltakelse og handlingsrom er atskillig mer begrenset. Dette kunnskapssynet sammenfattes i evidensdiskursen hvor kontroll og sikre resultater er i fokus, sterkt preget av en positivistisk vitenskapstradisjon. Diskursen legitimerer sin kontrollmakt blant annet gjennom den positiviske vitenskapens autoritære posisjon i samfunnet og en innføring av et begrepsapparat som favoriserer den sikre kunnskapen. Dette gir seg konsekvenser i at brukerens kunnskaper kommer til kort i møte med de metodiske krav og et systematisert kategoriserende språk. Også de sosialfaglige ideologier om en individorientert tilnærming kommer i andre rekke i møte med kravet om evidensbasert praksis. De to diskursenes ulike kunnskapsbaser legger grunnlag for ulike maktstrukturer. Gjennom analysen viste det seg at demokratiseringsdiskursens frihetsbegrep har restriksjoner i forhold til de oppfatninger av sant og usant, normalt og avvik diskursen forutsetter. Resultatet er en falsk maktforskyvning, hvor de styrende reproduserer sin maktposisjon og brukernes avviksposisjon, men nå i form av usynlige føringer. Samtidig gir evidensdiskursen uttrykk for en marginalisering av brukerkunnskapen som kan resultere i at den nye forskningskunnskapen har vesentlige mangler ved at visse former for kunnskap ikke kvalifiserer til evidensdiskursens krav. Felles for de to diskursene er at de begge underbygger og fremmer makt, som legitimeres ved hjelp av ”behovet” for kontroll i dagens samfunn. Denne oppgaven kan gi et bidrag til å åpne for spørsmål om evalueringsfenomenets konsekvenser og begrensninger.

Denne oppgaven inneholder en tekstanalyse av rapporten ”Hva er det med familieråd?”, hvor det fokuseres på hvordan begrepene kunnskap, makt og bruker samhandler i teksten. Hvilken type kunnskap er det som fremstilles ved evaluering? Hvilke konsekvenser bringer den nye kunnskapen med seg og hvilken plass får brukerkunnskapen i den evalueringsbaserte formen for kunnskapsproduksjon? Nysgjerrigheten rundt evalueringsfenomenets agenda og praktiske konsekvenser munnet ut i følgende todelt problemstilling: Hvordan flettes kunnskap og makt sammen i rapporten og hvordan plasseres brukeren i samspillet mellom kunnskap og makt? Det teoretiske utgangspunkt baserer seg på Michel Foucault sin forståelse av diskursive føringer i samfunnet. Metodisk har jeg tatt i bruk hans diskursanalytise begreper i nærlesning av teksten. Gjennom analysen av rapporten fremkom det to ulike diskurser: demokratiseringsdiskursen og evidensdiskursen. Demokratiseringsdiskursen gir eksplisitt uttrykk for et brukerorientert fokus, hvor frihet og myndiggjøring blir begreper som skal bidra til en jevnere maktfordeling. Dette gir et umiddelbart inntrykk av at brukerens oppfatninger og kunnskaper er av verdi. Ved nærlesing viser det seg imidlertid at teksten implisitt gir uttrykk for et annet kunnskapsideal, hvor brukerens deltakelse og handlingsrom er atskillig mer begrenset. Dette kunnskapssynet sammenfattes i evidensdiskursen hvor kontroll og sikre resultater er i fokus, sterkt preget av en positivistisk vitenskapstradisjon. Diskursen legitimerer sin kontrollmakt blant annet gjennom den positiviske vitenskapens autoritære posisjon i samfunnet og en innføring av et begrepsapparat som favoriserer den sikre kunnskapen. Dette gir seg konsekvenser i at brukerens kunnskaper kommer til kort i møte med de metodiske krav og et systematisert kategoriserende språk. Også de sosialfaglige ideologier om en individorientert tilnærming kommer i andre rekke i møte med kravet om evidensbasert praksis. De to diskursenes ulike kunnskapsbaser legger grunnlag for ulike maktstrukturer. Gjennom analysen viste det seg at demokratiseringsdiskursens frihetsbegrep har restriksjoner i forhold til de oppfatninger av sant og usant, normalt og avvik diskursen forutsetter. Resultatet er en falsk maktforskyvning, hvor de styrende reproduserer sin maktposisjon og brukernes avviksposisjon, men nå i form av usynlige føringer. Samtidig gir evidensdiskursen uttrykk for en marginalisering av brukerkunnskapen som kan resultere i at den nye forskningskunnskapen har vesentlige mangler ved at visse former for kunnskap ikke kvalifiserer til evidensdiskursens krav. Felles for de to diskursene er at de begge underbygger og fremmer makt, som legitimeres ved hjelp av ”behovet” for kontroll i dagens samfunn. Denne oppgaven kan gi et bidrag til å åpne for spørsmål om evalueringsfenomenets konsekvenser og begrensninger.