Miljøterapeutiske virksomheter - en kultursensitiv tilnærming til miljøet som klinisk faktor

Abstract

In this master thesis my aim is to make suggestions to what are the characteristics of the occupations used in milieu therapy at institutions for youth where the milieu therapeutic treatment is considered to be the primary factor in the treatment? Several papers have been written about how the milieu therapy should be conducted (Larsen and Selnes 1995, Larsen 2004, Halvorsen 2006), but little about how it is actually practiced today. By performing a study based on the activity theoretical tradition I hope to generate new knowledge that could expand our understanding of milieu therapy in practice. Milieu therapy for children and youth is today established within the psychodynamic tradition (Larsen 2004). The data in this thesis have been collected at a psychiatric treatment centre for youth, where observations and interviews were conducted to produce the empirical material. The informants were youth (13 – 16 years) and milieu therapists at the centre. Six interviews were conducted; three of them were individual interviews with the youth, and three were focus group interviews with the milieu therapists. All the interviews were structured as life mode interviews, where time was the organising principle (Andenæs 1991). The fieldwork was conducted over a period of two days; one night shift and the following day shift. A culturally sensitive understanding has evolved from the empirical material, where the activity theoretical perspective is supplemented with elements from occupational science, sociology of culture and psychology of culture. Based on this point of view, an extended understanding is created of the existing power structures which sustain the cultural threads we take for granted. At the same time, it becomes clear that the life we experience – that is, what we do in our daily lives – cannot be categorised easily. After comparing the information from the various informants, three themes emerged: 1) The complexity of the every day tasks. The milieu therapists’ primary assignment, which is to accommodate and organise change and development, is incorporated into the every day tasks. 2) The milieu therapists’ disallowance of the importance of the practical knowledge in the therapeutic work. In the thesis I interpret this pattern to be a result of the therapists’ continued maintenance of the medical comprehension as a reference. 3) Lacking correlation between the intended purpose of the therapeutic occupations and the youth’s experience of the same occupations. This deficiency can be interpreted as a consequence of the fact that the therapeutic day consists of a series of incorporated occupations, which creates a contradiction to the therapists’ medical point of reference.

Med denne master- oppgaven tar jeg sikte på å etablere kunnskapsforslag om hva som kjennetegner virksomhetene som benyttes i miljøterapeutisk hensikt ved en institusjon for ungdom, der det miljøterapeutiske arbeidet ansees som det primære i behandlingen? Det er skrevet en del om hvordan miljøterapeutisk intervensjon bør praktiseres (Larsen og Selnes 1995, Larsen 2004, Halvorsen 2006), men lite om hvordan den faktisk praktiseres i dag. Ved å forankre studien i den virksomhetsteoretiske tradisjonen håper jeg å forløse ny kunnskap som kan utvide forståelsen av miljøterapeutisk praksis, da miljøterapi med barn og unge per i dag primært har sin forankring innenfor den psykodynamiske tradisjonen (Larsen 2004). Datainnsamlingen fant sted ved et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem hvor observasjon og intervju ble benyttet for å produsere det empiriske materialet. Informantene omfatter både ungdommer (13- 16 år) og miljøterapeuter ved institusjonen. Det ble til sammen foretatt seks intervju, henholdsvis tre individuelle intervju med ungdommene og tre gruppeintervju med miljøterapeutene. Samtlige av intervjuene ble strukturert som livsformsintervju hvor tiden fungerer som organiserende prinsipp (Andenæs 1991). Feltarbeidet strakk seg over to dager; en kvelds- vakt med påfølgende dag – vakt. I møte med det empiriske materialet vokste det fram en kultursensitiv forståelse hvor det virksomhetsteoretiske perspektivet suppleres med elementer fra aktivitetsvitenskapen, samt kultur- sosiologi og kultur- psykologi. Med dette utgangspunktet skapes en utvidet forståelse for at det foreligger maktstrukturer som opprettholder de kulturelle trådene vi tar for gitt, samtidig som vi gjøres oppmerksomme på at det levde liv – altså det vi gjør i det daglige - vanskelig kan deles inn i kategorier. Etter å ha sammenlignet informasjonen fra de ulike informantene var det tre tema som utkrystalliserte seg for meg; 1) Kompleksiteten i de daglige gjøremålene. Miljøterapeutenes primære oppgave- å legge til rette og organisere slik at forandring og utvikling blir muliginkorporeres i daglige gjøremål. 2) Miljøterapeutenes underkjennelse av den praktiske kunnskapens plass i det miljøterapeutiske arbeidet. I denne framstillingen tolker jeg denne tendensen som et resultat av at miljøterapeutene fortsatt opprettholder medisinens forståelse som sin referanse. 3) Manglende korrelasjon mellom den intenderte hensikten til de miljøterapeutiske virksomhetene og ungdommenes opplevelse av disse. Denne manglende korrelasjonen tolkes som en konsekvens av at den miljøterapeutiske hverdagen består av en serie med inkorporerte virksomheter og det motsetningsforholdet som oppstår når miljøterapeutene opprettholder medisinen som sitt holdepunkt.