Kontekstuelt moderskap - en studie om utforming av moderskap blant kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan ”vanlige” kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn skaper sin posisjon som mor og hvordan de skaper mening i og med det de gjør. Barnevernet trenger kunnskap om de prosessene som foregår i hverdagslivets kontekst for å kunne forstå hvordan praksiser og overbevisninger utvikles. For å forstå hvordan konflikter og ”destruktive” praksiser oppstår, trenger man kunnskap om hvordan ”vanlige” praksiser formes. Fokuset i denne oppgaven er rettet mot menneskers handlinger i deres hverdagslige kontekster. Mening forstås som noe som konstitueres i interaksjon med andre. Ut fra disse premissene er det forskningsanalytiske blikk rettet mot hva mødrene gjør og hvordan de forstår det de gjør. Videre hvordan gjøringene og forståelsene forhandles i ulike relasjoner og hvordan sammenhengen mellom disse er på tvers av ulike kontekster. Og endelig, hvordan endrede gjøringer og forståelser bidrar til endrede kulturelle konstruksjoner. Disse spørsmålene kan deles inn i tre ulike analyseplan: Det relasjonelle plan, handlingsplanet og forståelsesplanet. Empirien i denne undersøkelsen består av kvalitative intervjuer med fem mødre med etniske minoritetsbakgrunn. Kunnskapsmålet har ikke vært å omfavne et helt felt, men å vise til variasjon langs noen konkrete akser i utforming av moderskapet. Formålet med å synliggjøre denne variasjonen har vært et ønske om å komplisere de enkle og statiske kategoriene og få fram mangfoldet og dynamikken i dette feltet. Analysen i denne oppgaven synliggjør likevel noen overordnede forståelser som kan bidra til å gripe utformingen av moderskapet og den endringsprosessen kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn befinner seg i. Disse konkluderes som følgende forståelsesformer: Det er gjennom egen deltakelse at endring er mulig, deltakelse avhenger av kunnskap om hverdagslige praksiser, kunnskap gir begreper som øker selv-refleksitivet, og til sist, selvrefleksivitet er nødvendig for å forstå den endringsprosess som skjer.

The subject of this master degree thesis is how ”ordinary” women from ethnic minority backgrounds shape their position as a mother and how they create meaning in and with what they do. The Child Welfare needs more knowledge about the processes that is happening in the every day life contexts to be able to understand how practices and convictions develop. To be able to understand how conflicts and ”destructive” practices arise, one also needs knowledge about how ”ordinary” practices are shaped. The focus of my thesis is how humans behave in their day-to-day contexts. Meaning is understood as something that constitutes in interaction with others. From these terms is the analytic view directed towards what mothers do and how they understand what they do. Further how doings and comprehensions are negotiated in different relations and how connections between doings, comprehensions and relations are across different contexts. And finally, how altered doings and comprehensions contribute to altered cultural constructions. These questions can be sorted in three different levels of analysis: The relational level, level of action and level of comprehension. The data in the analysis consists of qualitative interviews with five mothers from ethnic minority backgrounds. The target of knowledge has not been to cover a whole field, but to show variation along concrete axis in the development of the motherhood. The intention by making this variation visible has been to complicate the simple and static categories, and display the diversity and dynamics within this field. The analyses of this master thesis visualize some superior understandings that can contribute to apprehend the development of motherhood and the process of change women from ethnic minority backgrounds experience. These are concluded in the following forms of understanding: Its´ through your own participation that change is possible, participation depends on knowledge about everyday practices, knowledge gives conceptions that increase self-reflectivity, and finally, self-reflectivity is necessary to understand the process of change that takes place.