Veien videre fra barnevernets omsorg - Hvilke erfaringer har unge med ettervern i overgangen fra å være under barnevernets omsorg og til en selvstendig tilværelse?

Abstract

Målsettingen med denne kvalitative studien har vært å undersøke hvilke erfaringer unge har med ettervern i overgangen fra å være under barnevernets omsorg og til en selvstendig tilværelse. Studien er et forskningsoppdrag fra Barne,- ungdoms-og familie-etaten (Bufetat), og fokusområdene har vært bolig, dagtilbud, økonomi og nettverk. Gjennom etaten fikk jeg kontakt med informanter som var villige til å delta i denne studien. I analysen av datamaterialet fremkom det at samtlige informanter hadde hatt problemer på alle disse områdene, og i tillegg fremkom det at de hadde hatt psykiske problemer. Informantene fortalte om et stort nettverk av hjelpere så lenge de hadde tiltak i barnevernet. Da etterverntiltakene opphørte, ble disse relasjonene brutt, og det fremkom at den skjørt oppbygde tilværelsen raste for dem. I denne overgangen skilte informantene seg fra andre unge som ved utflytting fra barndomshjem ofte beholder støtte og kontakter i nettverket sitt. Et av hovedfunnene i studien var at informantene visste lite eller ingenting om ettervern, og at de var lite medvirkende i denne prosessen. Et annet markant funn var at overgangen fra fosterhjem til egen leilighet gikk ganske bra frem til etterverntiltaket opphørte. Da oppsto det en ny overgang som de unge hadde større problemer med å mestre. Funnene viste at de slet med å skaffe seg et ordinært dagtilbud og derfor hadde dårligere økonomi enn andre jevnaldrende. På intervjutidspunktet hadde samtlige informanter flyttet tilbake til sin hjemkommune for å bo i nærheten av familie og tidligere nettverk i det miljøet de kom fra før barnevernets inngripen. Funn viste at fire av fem informanter fikk penger til livsopphold og husleie fra NAV, noe som tydet på en fortsatt avhengighet av hjelpeapparatet. Barne- inkluderings-og likestillingsdepartementet (BLD 2011) har lagt føringer for at målet for ettervern er at de unge skal mestre områdene bolig, økonomi, dagtilbud og nettverk. Departementet pålegger barneverntjenesten å evaluere etterverntiltakene og videreføre dem ved behov. I mitt datamateriale fremkom det at de unge ikke anså seg selv som selvstendige, til tross for at tiltakene var avsluttet for fire av dem. Hvorvidt de oppnådde BLDs mål for ettervern kan diskuteres, og det er også et av temaene jeg har diskutert i siste hovedkapittel.

The objective of this qualitative study was to examine the experiences young people have made with aftercare programs while transitioning from the care of the Child Welfare Services and into independent living. The study is commissioned by the Agency of Child, - Youth and Family Affairs (Bufetat), and key topics being researches have been housing, daily activities, personal economy and networks. Through the Agency I made contact with informants. The data showed, through analysis, that all informants of the study had suffered problems in all key topics, in addition to having struggled with psychological issues.The participants showed to have received help through many networks of helpers as long as they had access to the Child Welfare Sevices. As the aftercare programs ceased these relationships were also broken, and their daily stuctures, which had been carefully build up, poved too fragile, and collapsed. During this transition, many of the informants proved different from other youngsters who, when moving from their childhood home, retain support and contact with their personal relations. One of the principal findings of the study showed that the informants knew little or nothing about the aftercare programs, and henceforth did not have a contributory part of this process. Another particular findings, was that the transition from foster home into independent apartment went fairly well up until the aftercare programs eaced. After this came a different kind of transition which the youngsters found more difficult to master. Findings showed that they struggled with acquiring a regular daily activity and thus had a poorer economy than others the same age. At the time of the interview, all informants had moved back to his hometown municipality of origin in order to live closer to family and former networks, then returning too the environment from which they came from before the intervention of Child Welfare Services. Findings show that four out of five participants received money and rent from NAV, which indicated a continual dependency upon welfare services. The guidelines of the Ministry of Children and Equality (BLD) are now that aftercare programs main objective is to help youngsters in mastering the topics of housing, economy, daily activities and network. BDL instructs Child Welfare Sevices to evaluate aftercare programs and continue them when needed. In my study, it emerged that the young people did not regard themselves as independent, despite the fact that the measures were completed for four of them. Whether or not they fulfilled BLDs objective in relation to the aftercare programs are still to be questioned, and is one of the topics I discuss in the last main chapter.