Sosialarbeidere i ungdomsskolen : en kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers erfaringer med sin kontakt med sosialarbeideren på skolen

Abstract

Hensikten med denne studien er å utvikle kunnskap om og forståelse av ungdomsskoleelevers erfaringer med sin kontakt med sosialarbeideren på skolen. Egen erfaring fra dette felt gjorde meg nysgjerrig på å undersøke videre sosialarbeiderens funksjon i ungdomsskolen, spesielt siden dette er et felt som det er lite forsket på fra før. Forskningsspørsmålet jeg vil undersøke er: Hvilke erfaringer har elever med sin kontakt med sosialarbeideren på skolen og hvilken betydning tillegges denne kontakten for elevene? Presisert: Hvordan beskriver og forstår elevene hva som er viktig for dem i møtet med sosialarbeidere og hvordan mener elevene at dette møtet påvirker deres fungering faglig og sosialt. Oppgavens tema befinner seg i skjæringspunktet mellom tre kunnskapstemaer, ungdom, skole og sosialt arbeid. Undersøkelsen har et kvalitativt design og empirien bygger på intervjuer med åtte elever i ungdomsskolen og tre sosialarbeidere som er ansatt i ungdomsskolen. Symbolsk interaksjonisme og diskurser blir brukt som analyseverktøy i studien for å synliggjøre elevenes forståelse i situasjonen og undersøke betydningssystemer i samfunnet som påvirker denne forståelsen. Resultatene er organisert etter temaene; tid og rom, sosialarbeiderens væremåte og praksis, og endring. I oppgaven er sitater brukt for å belyse disse temaene. Studiens funn viser at informantene ikke oppfattet sosialarbeiderens rolle, kunnskaper og handlinger som en del av den pedagogiske forståelsesmåten/diskursen, men derimot som en egen integrert profesjon i skolehverdagen deres. Betydningen av sosialarbeiderprofesjonen ble konstruert i jevnalderfellesskapet og tilgjengligheten på skolen og den indirekte tilgjengligheten til det kommunale hjelpeapparatet ble poengtert. Elevene beskrev sosialarbeiderens profesjonalitet i praksis blant annet gjennom: nyanserte blikk, spørsmål som viste ekte interesse, en opplevelse av å være subjekt i relasjonen og veiledning i livskompetanse. I sine beskrivelser brukte de en del spennende metaforer både på sosialarbeideren og på prosessen mellom elev og sosialarbeider. De forsto sine vansker i en individualisert og terapeutisk diskurs og i aksen personen i situasjonen fokuserte de på personen. Alle informantene erfarte det som betydningsfullt og virksomt å samtale med sosialarbeideren. De mente at relasjonen hjalp dem til å kunne få det bedre med seg selv, til å ta riktige valg og konsentrere seg bedre om faglig læring. Uti fra elevenes fortellinger er ti sosialarbeiderpraksiser konstruert og beskrevet; mennesket i rommet, erfaringsmodellen, hestehviskeren, terapeuten, trygghetsskaperen, den aktive lytteren, samtalepartneren, veiviseren, konfliktløseren og terapeuten/pedagogen. Sosialarbeidere har vært ansatt i skolen siden 1980-tallet og antallet øker, men de kan fortsatt betraktes som en relativt ny yrkesgruppe i skolen. Resultatene i denne studien viser at sosialarbeidere har sin plass i skolen, at de har ”arbeidet” seg inn i skolen.

The intention of this study is to develop knowledge and understanding of junior secondary school pupils`experience from their contact with the school`s social worker. My own experience in this field made me curious about the social worker` s function in junior secondary schools and made me want to inquire further into the matter, especially because this is a field where little research has been done. The question I want to look into is this: What kind of experience do pupils have from their contact with the school`s social worker, and what is the significance of this contact for the pupils? More precisely defined: How do the pupils describe and understand what is important to them in their contact with social workers, and how do the pupils find that this contact influence their professional and social skills. The theme of the paper is found in the point of intersection between the three themes of knowledge: youth, school and social work. The research has a qualitative design and the empiricism is based on interviews with eight junior school pupils and three social workers employed in the secondary modern school. Symbolic interactionism and discourse are used as analysing tools in the study to make visible the pupils` comprehension in the situation and to examine significant systems in society which influence this comprehension. The results are organized in the themes time and space, the social worker`s manner and operating method and alteration. In my paper quotations are used to illustrate these themes. The study`s discoveries show that the informants did not see the social worker`s role, knowledge and actions as part of the educational way of comprehension/discourse, but on the contrary as an integrated profession in their school day. The significance of the social worker`s profession was designed in a same age fellowship, and the accessability at school and the indirect accessability to local authority support were emphasized. The pupils described the the social worker`s professionality in practice among other things through: varied looks/glances, questions showing real interest, an experience of being the subject in the relation and guidance in competence of living. In their descriptions the pupils used some interesting metaphors both for the social worker and for the process between pupil and social worker. They understood their problems in an individualistic and therapeutic discourse, and in the axis person in the situation they focused on the person. All the informants found it important and effective to talk with the social worker. They felt that the relation helped them to get a better insight into their own lives, to make the right choices and to concentrate more on their learning. From the pupils`narratives ten social worker practices are designed and described: man in space, the empirical model, the horsewhisperer, the therapist, the confidence creator, the active listener, the interlocutor, the guide, the conflict solver and the therapist/educationist. Social workers have been employed in schools from the 1980-ties and the number grows, but they can still be seen as a relatively new occupational group in schools. The results of this study show that social workers have their place in schools, that they have «worked themselves» into the schools.