Tilrettelegging for sosial deltagelse i museumsformidling. - Tilrettelegging for sosial deltagelse som en pedagogisk strategi – en undersøkelse av aktiviteter ved Nasjonalmuseet.

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å belyse pedagogiske strategier for publikumsdeltakelse som er med på å skape sosiale situasjoner på museet, og at det på lengre sikt kan bidra med å bygge relasjoner mellom ansatte og publikum eller mellom museet og lokalsamfunnet. Undersøkelsen av sosiale pedagogiske strategier ble gjort i prosjektet Museum i verden, en verden i museet og annet aktuelt som angår kulturell mangfold aktiviteter på visningsstedet Kunstindustrimuseet. Nasjonalmuseets formål er blant annet å øke toleranse for mangfold, altså skape en forståelse for ulikheter blant mennesker. I prosjektet Museum i verden, en verden i museet inviteres mennesker fra mange nasjonaliteter. Det er mennesker som har kommet for å bosette seg til mennesker som ikke vet om de får bli i Norge. Av flere grunner kan det være stor distanse mellom publikum og ansatte. Det kan være en utfordring for den pedagogiske virksomheten å skape relasjonelle forbindelser. Derfor undersøkes relasjonsorienterte strategier som et verktøy til å skape sosiale situasjoner med publikum. Gjennom en kvalitativ undersøkelse setter oppgaven søkelyset på tilrettelegging for sosial deltakelse. Her kartlegges sosial deltagelse på forskjellige nivåer i kulturell mangfold aktiviteter. I teoridelen undersøkes det nærmere ulike perspektiver som angår sosial deltagelse. De ulike perspektivene viser flere sider av sosiale aktiviteter. Erfaringer og praktiske utprøvninger om medskapende arbeid utdypes for å se hvordan museet kan benytte seg av lokalsamfunnet. Det empiriske materialet er sett gjennom tre intervjuer, observasjon, deltagende observasjon og aktuell teori om sosial deltagelse. Dette materialet undersøkes gjennom et analyseverktøy som viser sosial deltagelse på forskjellige nivåer. Hovedkonklusjonen i oppgaven er generelt at strategier for sosial deltakelse er enklere å tilrettelegge hvis det er mer fokus på muligheter fremfor begrensninger. Det finnes mange kreative løsninger og ressurser i lokalsamfunnet som kan bidra med prosjektarbeid og annet frivillig arbeid. Med et relasjonsorientert museum så bidrar det til økt trivsel og at flere ulike publikumsgrupper får en interesse for museet. Et hovedpoeng er at ledelsen er støttende til de aktivitetene som praktiseres og inspirerer til flere prosjekter.

The purpose of this assignment is to highlight pedagogical strategies for audience participation that will create social happenings at the museum, and in the long run will contribute building relations between employees and the audience or between the museum and the local community. A survey of social pedagogical strategies was conducted in the project ‘’A museum in the world, a world in the museum’’ and other actualities regarding cultural diversity activities at the Kunstindustrimuseet. The National museums goal is among several things to increase the tolerance for diversity, thus creating an acceptance for differences among humans. In the project ‘’Museum in the world, a world in the museum’’ people with many nationalities are invited. There are people who have come to settle down and people who don’t know if they are allowed to stay in Norway. For several reasons there can be a big gap between the audience and the employees. It can be a challenge when working with pedagogics to create relational connections. Therefore relational strategies are examined as a tool to create social situations with the audience. Through a qualitative survey the assignment highlights facilitating for social participation. It maps social participation on different levels in cultural diversity activities. In the theoretical part different perspectives are examined closer regarding social participation. The different perspectives show many sides of social participation. Experiences and practical testing of procreation work are elaborated to see how the museum can make use of the local community. The empirical material has been seen through three interviews, observation, participating observation and actual theory about social participation. This material is examined through an analytical tool that shows social participation on various levels. The main conclusion in this assignment is generally that strategies for social participation are easier to facilitate if it has more focus on possibilities rather than limitations. There are many creative solutions and resources in the local community that can contribute with projects and other voluntary work. With a relation oriented museum a higher level of satisfaction is achieved and more groups of people will gain interest for the museum. A main point is that management supports the activities that are practiced and inspire to more projects.