Stabilitet i fosterhjem - En kvalitativ studie av faktorer som bidrar til å skape stabilitet i fosterhjem ut fra tidligere fosterforeldres og fosterbarns erfaringer

Abstract

Hvert år plasseres nye barn i fosterhjem. Mange av barna er i behov av en familie som kan være en trygg og stabil omsorgsbase i deres oppvekst. Det viser seg at mange plasseringer som var ment å være langvarige, ender med utilsiktet flytting. Barna må bytte fosterfamilie med de belastninger det innebærer. Tema for dette masterprosjektet er; Stabilitet i fosterhjem. Gjennom en kvalitativ studie søkes kunnskap om: Hvilke faktorer kan bidra til å skape en stabil omsorgssituasjon for barn ved plassering i fosterhjem, etter fosterforeldres og fosterbarns erfaringer? Målsettingen med studien har vært å få økt kunnskap slik at barneverntjenesten i større grad kan lykkes med å gi barna den stabile omsorgen som var tiltenkt ved plassering. Tidligere fosterforeldre og fosterbarn fra fem hjem har i totalt ti intervjuer delt av sine historier om hverdagslivet i fosterhjem. Barna var mellom to og seks år ved plassering og bodde i hjemmet sammenhengende frem til minimum atten år gamle. Informantene har fra sine ulike perspektiver fortalt om hva som etter deres erfaring har bidratt til en stabil omsorgsbase. Min teoretiske referanseramme og ”bakteppe” i denne undersøkelsen har vært systemisk teori og tilknytningsteori. Undersøkelsen viser at stabilitet i fosterhjem ikke kan forklares med enkeltfaktorer, men vil være avhengig av ulike individer og systemer i deres gjensidige samspill. Det har fremkommet syv faktorer av betydning på mikronivå hvor samhandling mellom individene innad i familien er sentralt. Disse er: Etablering av kontakt og trygghet, Opplevelse av tilhørighet, Forpliktelse overfor barnet, Tydelig grensesetting, Likebehandling av barna, Inkludering og ivaretakelse av biologiske barna og Godt og støttende parforhold. På mesonivå hvor det trekkes inn samhandling mellom familien og systemer på andre utenforliggende arenaer, er det funnet seks faktorer: Storfamiliens inkludering av fosterbarnet, Avlastning i eget nettverk, Tilgang på formell eller uformell samtalepartner, God samhandling med fosterbarnas biologiske familie, Aktive og støttende fosterforeldre på barnas arenaer i lokalmiljøet og Tilgjengelig, stabil og støttende barneverntjeneste. Fosterfamiliene i utvalget har vært stabilie omsorgsbaser hvor barna har fått sine grunnleggende behov dekket. For å nå dette finner jeg at familiene i sine hverdagsliv har klart å inngå i konstruktive samspill. Dette gjelder både mellom individene innad i familien og i deres samhandling med andre systemer.

Every year new children are placed in foster care. Many of the children are in need of a permanent foster family for their entire upbringing. It turns out that many placements supposed to be long term ends with replacement of the children. Children have to move to several new families with the problems that entails. The theme of this master project is; Stability in foster care. This thesis is based on a qualitative interview study focusing: What factors can help create a stable foster care placement based on the foster parents and fosterchildren's own experiences? The aim of this study is to gain more knowledge so that Child protection services can be able to succeed in giving children a secure and stable foster home for their entire childhood. Former foster parents and foster children from five different homes have in a total of ten interviews shared their stories about everyday life in foster care. The children were between two and six years old when they moved in with the family and lived in their home continuously until at least eighteen years old. Informants have from their different perspectives told about what in their experience has contributed to a stable foster care. My theoretical frame of reference in this study have been systemic theory and attachment theory. The study shows that stability in foster care can not be explained by single individual factors, but will be dependent on various factors in their mutual interaction. It has been obtained seven factors of importance at the micro level, where interaction between individuals within the family is central. These are: Establishing contact and feeling of security for the child, Sense of belonging, Commitment to the child, Clear boundries, Equal treatment of children, Inclusion and protection of biological children and a Intimate and supportive parental relationships. At the meso level, where the interaction between the family system and other venues are in focus, there are found six factors of importance: Larger family systems inclusion of the foster child, Practical support in private networks, Access to formal or informal supervisors, Accepting attitude and positiv interaction with the foster child's biological family, Active and supportive foster parents on children's venues in the local community and Available, stable and supportive child protection sevices. Families in this study appears to have met the childrens basic needs of stability in their upbringing. To achieve this it is found that they have managed to engage in positive interaction both within the family and with systems at other venues.