Konstruksjoner av det biologiske prinsipp - En kritisk diskursinspirert analyse av det biologiske prinsipp i vedtak fra fylkesnemnda

Abstract

I denne oppgaven analyserer jeg hvordan det biologiske prinsipp konstrueres i 25 vedtak fra fylkesnemnda. Fylkesnemnda er den første instansen en barnevernssak kan avgjøres i, og avgjør saker om tvangstiltak. Et av de fire prinsippene i barnevernloven er det biologiske prinsipp, som teoretisk dreier seg om at barn skal vokse opp med biologiske foreldre, og om det ikke kan det, skal det ha samvær med dem. I 2012 forelå en NOU som hadde utredet det biologiske prinsipp, og foreslo et nytt og overordnet prinsipp om utviklingsstøttende tilknytning (NOU2015:5, 86). Forslaget ble ikke videreført i proposisjonen som fulgte, fordi individuelle vurderinger ble vurdert ivaretatt av prinsippet om barnets beste (prop.106L, 82). Dette prinsippet går ut på at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Imidlertid har flere studier vist at meningsinnholdet i det biologiske prinsipp, og vektleggingen av det, er skiftende (Saur Siklestad 2007; Hagen og Rønbeck 2011). Det er derfor viktig å utforske hvordan det biologiske prinsipp konstrueres, samt implikasjoner av konstruksjonene. Vedtakene analyseres både som språklige konstruksjoner, og som handlende tekster som får konsekvenser for praksis. Derfor utforskes også mulige implikasjoner av konstruksjonene for barn og familier. Formålene med oppgaven er å bidra til større innsikt om hvordan det biologiske prinsipp konstrueres, og hvilke implikasjoner konstruksjonene kan ha, samt gi et bidrag til videre diskusjoner om det biologiske prinsipp. Vedtakene som analyseres omhandler spørsmål om omsorgsovertakelse, samvær, tilbakeføring og adopsjon. Materialet analyseres med inspirasjon fra Faircloughs kritiske diskursanalyse, og tar utgangspunkt i at språk konstruerer verden, og ikke nøytralt avspeiler den. Oppgaven bygger på elementer fra sosialkonstruktivisme, poststrukturalisme, kritisk teori, og kritisk realisme. Jeg analyserer frem to konstruksjoner av det biologiske prinsipp. I den ene konstruksjonen fremstår prinsippet som konstruert ut fra en underliggende biologidiskurs, der biologisk slektskap gis uomtvistelig verdi. Biologidiskursen kan videre ha sammenheng med en overordnet ideologi om biologisk slektskap. I den andre konstruksjonen fremstår prinsippet som konstruert ut fra en underliggende vern-av-barndiskurs, der biologisk slektskap er underordnet andre av barnets behov og rettigheter, og der barnets behov for beskyttelse fra omsorgssvikt er sentralt. Konstruksjonene gir videre føringer for hva som konstrueres som barnets beste. En av implikasjonene av dette er at konstruksjonen av barnets beste dermed avhenger av den underliggende diskursen det biologiske prinsipp konstrueres ut fra, og ikke av en konkret vurdering av det enkelte barns livssituasjon.

In this master thesis I analyse how the biological principle is constructed in 25 decisions from the County Social Welfare Board (fylkesnemda). The County Social Welfare Board´s primary task is to make decisions in accordance with the Children`s Welfare Act. One of four central principles in the Children`s Welfare Act is ”the biological principle”. In its theoretical meaning this principle states that a child`s best interest is to grow up with its biological parents, and if that is not possible, to have contact with them. In 2012 the biological principle was evaluated, and a new principle for evaluations in the Child Welfare Services was suggested (NOU2015:5, 86). The new principle was to be of paramount importance to the biological principle. This suggestion was discontinued in the proposition that followed, because it was argued that the principle of the child`s best would secure individual evaluation of the child`s life (prop.106L, 82). However, several studies have pointed out that both the meaning and the implementation of the biological principle is variable (Saur Stiklestad 2007; Hagen and Rønbeck 2011). It is therefore important to explore how the biological principle is constructed, and what implications the constructions may have. The decisions is analysed both as linguistic constructions, and as texts which influence on children`s and families life. The goals of this thesis is to give a better insight into how the biological principle is constructed, what implications the constructions may have, and to give a contribution to further discussions about the biological principle. The decisions are dealing with matters concerning the care of children, contact between a child and its parents, whether a child should be returned to its parents, and adoption. The material is analysed with inspiration from Norman Fairclough`s Critical Discourse Analysis, where an important presumption is that language does not reflect the world as it is, but contributes to the construction of it. The thesis is built upon elements from social constructivism, post-structuralism, critical realism, and critical theory. In the analysis I derived two constructions of the biological principle. One of them was constructed from a biological discourse, where biological kinship was given absolute value. In the other construct, the biological principle was constructed from a protection-of-thechild- discourse, where biological kinship was subordinate to the child`s other needs and rights, and where protection of the child from harmful care was central. Both constructs of the biological principle affect the perception of the child`s best. One of the implications is that perception of what constitutes a child`s best is dependent upon the discourse underlying the biological principle.