"Bare en utenlandsk jente" : en studie av etnisk minoritetsungdoms oppfatning og skaping av identitet
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/276Utgivelsesdato
2007Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om etnisk minoritetsungdom og identitet. Bakgrunnen for oppgaven var et ønske om å undersøke hvordan etnisk minoritetsungdom skaper og oppfatter sin identitet. Formålet med undersøkelsen er å få fram etnisk minoritetsungdoms beskrivelser, oppfatning og erfaringer knyttet til deres identitet. Jeg håper oppgaven kan bidra til å øke forståelsen og gi et mer nyansert bilde av etnisk minoritetsungdoms identitet.
Det teoretiske grunnlaget i studien er identitetsteori innenfor symbolsk interaksjonisme og kulturpsykologi. Disse to teoretiske perspektivene blir anvendt for å drøfte de empiriske resultatene som kommer fram.
Designet for studien er basert på kvalitative intervju ved hjelp av intervjuguide. Utvalget i studien består av seks ungdommer i alderen 17-18 år. Alle er født eller oppvokst i Norge. Det vil si at ungdommene har tilbrakt store deler av livet sitt i Norge.
Kvalitative intervjuer ble gjennomført med hver enkelt informant og deretter en fokusgruppe med de samme informantene. I fokusgruppen ble gjentakende temaer hos informantene diskutert. Resultater er organisert etter temaene; familie og venner, selvoppfatning, tilhørighet og media. Jeg har brukt sitater for å belyse disse temaene.
Datamaterialet i denne studien viser at informantenes identitetsskaping er nært knyttet til relasjoner til familie, venner og andre i omgivelsene, og interaksjon med andre mennesker er relevant for informantenes identitetsskaping. Familien er den viktigste for informantenes identitetsskaping, noe som er et overraskende funn. Videre spiller etnisitet en rolle ved valg av venner. Informantene skiller mellom ”norske” venner og ”utenlandske” venner. synliggjort gjennom en vi/de dimensjon. Der vi er ”oss utledninger” og de er ”de norske.”
Materialet viser også at selvoppfatning er knyttet til anerkjennelse og bekreftelse fra omgivelsene. Videre er tilhørighet situasjonell hos majoriteten av informantene. Opplevelsen av å være for eksempel ”vietnamesisk” eller ”norsk” er ofte situasjonsbestemt knyttet til en bestemt kontekst og hvordan den er markert. This master paper is about the identity of ethnic youth. The background for my choice of subject was a wish to study how young ethnic youths create and percept their identity. The aim with this research is to show ethnic youths perception and experience of identity. Hopefully this paper will contribute to increase the understanding of ethnic youths identity.
The theoretic base for this research is identity theory within the perspectives symbolic interactionisme and cultural psychology. These to perspectives will be applied to discuss the empiric results.
The design of this research is based on qualitative interviews, with the help of an interview guide. Selection of informants in the study contains of youth in the age of 17-18. All of them born or grew up in Norway. This means that the youth have spend most of their lives in Norway.
The qualitative interviews were carried through with each informant and after that a focus group, where the group discussed repetitive themes from the individual interviews. Results are organised in these themes; family and friends, perception of the self, belongness and the media. I have used quotations from the interviews to illuminate these themes.
The data in this study shows that the informants identity creation is tied to relations with family, friends and others in the youths surroundings. Interactions with other people are significant for the informants identity work. Surprisingly family is important for the informants identity shaping. When choosing friends, ethnicity had something to say. The informants divided their friends into “norwegian friends” and “foreign friends.” A we/them dimension, where we are “us foreigners” and “them norwegians.” The data also show that the perception of the self is tied to recognition and validation from the surroundings. So on the majority of the informants belongness is situational. The experience of being”vietnamese” or”norwegian” are often situational, tied to a definite context and how that is marked.
Beskrivelse
Master i sosialt arbeid