”Statsautoriserte foreldre” : En analyse av adoptivforeldres fortellinger om godkjenningsprosessen mot foreldreskap.

Abstract

Denne oppgaven handler om adoptivforeldres opplevelse av måtte bli godkjent som adoptivforeldre. Godkjenningsprosessen omfatter en vurdering av adoptivsøkernes egnethet for adopsjon. Barnevernet utreder søkernes kvalifikasjoner for adoptivforeldreskap. Hva ligger eksplisitt og implisitt i barnevernets profesjonelle oppfatning av hva foreldreskap innebærer? Hvordan svarer foreldrene til disse implisitte forventningene om foreldreskap og familieliv? Dette er noen av spørsmålene denne studien reiser. Hensikten har vært å løfte frem kunnskapsgrunnlaget barnevernet anvender i vurderingen av adoptivforeldre som omsorgspersoner. Empirien i denne undersøkelsen består av seks kvalitative intervjuer med adoptivmødre og -fedre. Som analytisk perspektiv og forståelsesgrunnlag anvendes blant annet en kulturpsykologisk forståelse, utviklingspsykologi, diskursteori og kjønnsteori. Hver for seg produserer teoriene ulik kunnskap som er relevant for å få en fyldigere forståelse av fenomenet foreldreskap. I analysen av datamaterialet stod fire temaer særlig sentralt i informantenes fortellinger om foreldreskap. Det første temaet er kalt "det motsetningsfylte". I denne betegnelsen beskrives godkjenningsprosessen som belastende, men samtidig nødvendig for å sikre kvalifikasjoner hos adoptivforeldrene for å ivareta prinsippet om barnets beste. Det neste tema er kalt den normale familien. Normalfamilien betegner den vanlige familien som er lik den tradisjonelle kjernefamilien bestående av mor, far og barn. Et tredje tema handler om foreldreskap. Foreldreskapet består av mors- og farsrollen og her vil ulikhet mellom de to kjønn utdypes. Kjønn er derfor et siste tema i denne oppgaven og forstås både i forhold til informantenes egen oppfatning av rollen mann- kvinne og i forhold til et "vi". Innholdet i de substansielle funnene kan sies å gi uttrykk for tre overordnede diskurser. Diskursen om et "riktig" og "galt" foreldreskap, diskursen om A4-familien og diskursen om barnets beste. Disse diskursene gir et bilde av en virkelighet som indirekte vil påvirke synet på foreldreskap.

The subject for this master thesis is adoptive parents and their account of parenting in the process of consent. The process of consent includes an assessment of their ability to be parents. These assessments are carried out by the child welfare authorities. What school of thought underlies the child welfare authorities’ knowledge base? How do the parents live up the authorities’ standards towards the role of parenting? These are some of the main topics in this study. The empirical basis for this thesis consists of six qualitative interviews with adoptive parents. Cultural psychology, development psychology, discourse theory and gender theory are used as analytical tools. These four schools of thought all contribute towards the knowledge base used in the understanding of the phenomenon of parenthood. There are specifically three topics of major importance concerning the adoptive parents’ narratives of parenting. The first major topic is called "the contrast". It describes the process of consent as being uncomfortable and invasive for the potential adoptive parents’, however, this is seen as necessary to "ensure a child’s well-being". The second topic is called "the standard family". The standard family symbolizes a "normal" nuclear family, consisting of a mother, a father and child. The third topic is called "parenting", how parenthood is described and understood. This subject contains a gender aspect, concerning differences in the characteristics of motherhood and fatherhood. The analysis of these findings shows three different discourses. The discourse "right or wrong parenthood"; the discourse "the nuclear family"; and the discourse "ensuring a child’s well-being".