Fra aktiv til aktiv - En kvalitativ studie av pensjonerte menn

Abstract

De såkalt unge eldre utgjør gruppen av pensjonister som befinner seg i alderen 64-74 år. Denne gruppen anses å være mer ressurssterk og trolig mer kravstor enn tidligere pensjonistgenerasjoner har vært. Pensjonistforbundet er en av de aktørene som bidrar til å løfte disse aspektene fram i samfunnsdebatten og de argumenterer for at samfunnet, og pensjonistene selv, vil profittere på høyere grad av samfunnsdeltakelse, eksempelvis gjennom frivillig arbeid. Mitt bidrag til Pensjonistforbundets prosjekt, Morgendagens aktivitetssenter, er at jeg undersøker hvordan menn i alderen 64-74 år skaper sin nye hverdag etter å ha gått av med pensjon. Jeg utforsker også hvordan deres selvforståelse endres som følge av å ha gått av med pensjon. Denne tilnærmingen baserer seg på mitt ønske om å få en forståelse av hvordan de pensjonerte menn selv opplever endringen som følger av å pensjonere seg. Jeg benytter en kvalitativ tilnærming til forskningstemaet, og det empiriske datamaterialet baserer seg på fem, semistrukturerte intervjuer. Jeg har gjennomført intervjuene med mål om å benytte en narrativ-inspirert analysestrategi. Mitt overordnede kunnskapssyn støtter seg til sosialkonstruksjonismen, der konteksten og samspillet mellom forsker og informant vektlegges. Jeg framhever det sosiale og konstruerte. I dette ligger en erkjennelse av at de presenterte forskningsfunn, er samskapt og konstruert. Blant hovedtrekkene i dette studiet finner jeg at informantene følger regelen; ikke sett deg ned. Å sette seg ned innebærer å gi opp og ikke lenger være til nytte. Etter å ha gått av med pensjon, må hverdagen fylles med gjøremål som kjennes meningsfulle. Ved eventuell mangel av slike finner informantene midlertidige strategier som ivaretar selvforståelsen i påvente av mer varige løsninger. De gjøremål som etter hvert erstatter yrkesaktiviteten er preget av travelhet og arbeidsmoral og blir gjerne sammenlignet med arbeid. Nytteaspektet av aktiviteten framheves. Det å betrakte og presentere seg selv som en bidragsyter framfor å være ”bidragsnyter” kan ses som en viktig ingrediens i informantenes selvforståelse. Som yrkesaktive betraktet de seg selv som bidragsytere og nettopp denne forståelsen tar de med seg over i pensjonisttilværelsen. Det ser ut til at informantene enten oppsøker eller blir ”headhuntet” til situasjoner hvor de gis mulighet til å bevare denne selvforståelsen. Samtidig posisjonerer de seg bort fra hva de anser som stereotypier av pensjonister.

The so-called young elderly constitute the group of pensioners, located by the age of 64-74 years. This group is considered to be more resourceful and probably more demanding than what previously retired generations have been. Pensjonistforbundet is one of the organizations who contribute to highlight these aspects in the public debate and they argue that society and the pensioners themselves will profit from greater participation in society, for example through volunteering. My contribution to the project, Morgendagens aktivitetssenter, initiated by Pensjonistforbundet, is that I examine how men aged 64-74 years, are creating their new lives after retirement. I also explore how their self-perception changes as a result of retirement. This approach is based on my desire to gain an understanding of how the retired men themselves experience the change that comes to retiring. The topic of this research is approached by the use of qualitative methods, where the empirical data is based on five, semi-structured interviews. These five interviews are conducted with the aim of using a narrative-inspired analysis strategy. My epistemological understanding is founded on social constructionism, emphasizing the context and interaction between researcher and informant. The social and constructed is highlighted and this acknowledges my presented research findings, as co-created and constructed. Among the main features of this study, I find informants following the rule; do not sit down. Sitting down involves giving up and no longer being useful. Having retired, meaningful dayto- day activities are crucial for their self-perceptions. In lack of such, temporary strategies maintaining self-perception are used, pending more permanent solutions. Activities replacing professional activity are characterized through the busy ethic and work ethic and are often presented as a work – alike. The aspects of usefulness are emphasized. Presenting themselves as contributors rather than benefited can be seen as a vital ingredient of the informants' selfperceptions. During their working days, they perceived themselves as contributors and this perception, in particular, is brought into retirement. It appears that the informants either seek or are being "headhunted" into situations where they are given the opportunity to preserve this sense of self. Meanwhile they position themselves away from what they consider stereotypes of senior citizens.