Physical activity and mode of Delivery - A prospective cohort on Physical Activity among healthy pregnant women and its relationship to childbirth.

Abstract

Background and Aim: In many parts of the world there is a tendency toward a more sedentary life style. At the same time instrumental delivery (cesarean section, vacuum extraction and forceps) has increased in Norway, as in many parts of the world. The aim of this study was to investigate the relationship between Physical Activity and mode of delivery. Further the level of Physical Activity performed was analyzed according to parity in order to investigate possible differences between women already having children (multipara) with women expecting their first child (primipara). Finally, mode of delivery was investigated according to parity. Theoretical framework: As theoretical framework for this study two theories are used. The first is the paradigm of physical activity, fitness and health. The second is health promotion. Method: A prospective cohort of healthy Scandinavian pregnant women, expecting one child and planning to give birth vaginally at a university hospital in Oslo, Norway. To collect data on the participants’ Physical Activity during pregnancy, a questionnaire was handed out. Information about the delivery was collected via the electronical medical record. Binary logistical regression was performed to investigate the relationship between Physical Activity and mode of delivery. Results: Results did not show a significant relationship between the health determinant Physical Activity and the health outcome mode of delivery in this study. Multiparas were more active than primiparas in total and in the household/care giving domain. Primiparas were more likely to deliver by assisted vaginal delivery than multiparas but there was no significant difference in the rate of cesarean section. Conclusion: Based on the results of this study, there is no reason to alter the recommendations to pregnant women. No link was found between Physical Activity during pregnancy and mode of delivery. Based on previous research, health promotion to pregnant women about Physical Activity is still important for the health outcome of mothers and infants.

Bakgrunn og hensikt: I mange deler av verden ses en tendens mot en mer stillesittende livsstil. Samtidig har bruken av instrumentelle fødsler (keisersnitt, vakuum og tang) økt i Norge og i store deler av verden. Hensikten med denne studien var å undersøke om det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og forløsningsmetode. Videre er mengden av fysisk aktivitet analysert i forhold til paritet for å undersøke eventuelle forskjeller mellom de som har barn fra før (multipara) og de som venter sitt første barn (primipara). Til sist er forløsningsmetode undersøkt i forhold til paritet. Teoretisk rammeverk: Som teoretisk rammeverk i denne oppgaven, er to teorier brukt. Den første er paradigmet om fysisk aktivitet, form og helse. Den andre omhandler helsefremmende arbeid. Metode: En prospektiv kohort med friske gravide kvinner med Skandinavisk opprinnelse, som er gravid med ett barn og som planlegger å føde vaginalt på et universitetssykehus i Oslo, Norge. For å samle inn data om deltagernes fysiske aktivitet under graviditeten, ble et spørreskjema delt ut. Informasjon om fødselen ble samlet inn via den elektroniske medisinske journalen. Binær logistisk regresjon ble utført for å undersøke forholdet mellom fysisk aktivitet og forløsningsmetode. Resultat: Resultatene viste ikke en signifikant sammenheng mellom fysisk aktivitet og forløsningsmetode i denne studien. Multipara var mer aktive enn primipara både totalt sett og i husholdning/omsorg domenet. Primipara hadde større sannsynlighet for å bli forløst med assistert vaginal forløsning enn multipara men det var ingen signifikant forskjell i frekvensen av keisersnitt. Konklusjon: Basert på resultatene i denne studien, er det ingen grunn til å endre rekommandasjonene som blir gitt i dag til gravide. Ingen sammenheng ble vist mellom Fysisk Aktivitet og forløsningsmetode. Basert på tidligere forskning er rekommandasjoner om Fysisk Aktivitet fortsatt viktig for gravide, både for kvinnens egen helse og for barnets helse.