”Er det forskjell på hvordan kvinner og menn vurderer sin helse og funksjonsevne etter hjerneslag?” En kartleggingsstudie basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3).

Abstract

Formål: Hensikten med denne studien var å undersøke om kvinner og menn vurderer sin helse og sin funksjonsevne forskjellig etter ett hjerneslag og om det er forskjell i bruk av helsetjenester. Teoretisk forankring: Interessen for kjønnsforskjeller i forbindelse med hjerneslag er økende verden over. Tidligere studier har vist at kvinner får dårligere funksjonsnivå og blir mer avhengige av hjelp fra andre til dagliglivets aktiviteter og gjøremål etter et hjerneslag sammenliknet med menn. Enkelte studier har også vist at kvinnene rapporterer dårligere helse enn menn og har mer behov enn menn for hjelp fra ulike helsetjenester etter hjerneslaget. Til tross for stor interesse og mye forskning på temaet i utlandet, har få studier blitt gjennomført i en Norge. For å belyse og mulig forklare funn i denne studien er et kjønnsperspektiv benyttet. I tillegg er ICFmodellen til World Health Organization benyttet for å forstå og mulig forklare forskjellen i funksjonsevne mellom kvinner og menn etter hjerneslaget. Metodologi: Studien baserer seg på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) og dataene ble samlet inn i tidsrommet 2006-2008. Studien har et tverrsnittsdesign og inkluderer alle innbyggerne i Nord- Trøndelag fylke over 20 år. Ut i fra tidligere teori og forskning på feltet ble det plukket ut aktuelle variabler fra HUNT3 sine mange spørreskjemaer for å undersøke oppgavens problemstilling. I tillegg til aktuelle bakgrunnsvariabler ble helsen kartlagt med ett enkelt spørsmål og funksjonsnivå etter hjerneslag ble målt med Modified Rankin Scale. Bruk av ulike helsetjenester siste 12 måneder ble også kartlagt hos kvinner og menn. Det ble gjennomført univariate og bivariate analyser. Deskriptiv statistikk ble presentert i frekvenstabeller, figurer og beskrivende tekst. Det ble gjennomført slutningsstatistiske beregninger for å vurdere hvor signifikante funnene var. Resultater:1190 personer rapporterer at de har hatt hjerneslag i HUNT3. Av disse var 572 kvinner ( 68,2 +/-12 ) og 618 menn ( 67,9 +/- 11,1 ). Kvinnene og mennene var i gjennomsnitt 58 år gamle når de fikk sitt første hjerneslag. En signifikant høyere andel kvinner enn menn vurderer helsen sin som ikke helt god eller dårlig (60,4% versus 52,5%, p<0.01). Totalt 93,8% av utvalget rapporterer at de har ingen til lett funksjonssvikt etter hjerneslaget noe som er en meget høy prosentandel sammenliknet med andre studier. Av de som rapporterer moderat til alvorlig funksjonssvikt etter hjerneslaget er andelen kvinner signifikant større (8,3 % kvinner og 4,2% menn). En signifikant større andel kvinner enn menn over 70 år med hjerneslag har brukt hjemmehjelp (31,2% versus 12,4%, p<0.001) og hjemmesykepleie (20,8% versus 10%, p<0.001) i løpet av de siste 12 måneder, men har like ofte vært innlagt på sykehjem (13,6%). Konklusjon: Kvinner vurderer sin helse og sitt funksjonsnivå signifikant dårligere enn menn etter hjerneslag. Fremtidig forskning burde undersøke årsakene til disse kjønnsforskjellene og undersøke hvilke faktorer som er mest avgjørende for resultatet.

Purpose: The aim of this survey is to investigate whether women and men evaluate their own health and level of functioning differently after a stroke and if there is a difference in their use of Health Care Services Background: There is currently a growing interest in gender differences in conjunction with stroke worldwide. Earlier surveys have shown that women have a lower level of functioning and are more dependent on help from others in their daily activities after a stroke compared to men. Some surveys have also shown that women report worse health than men and have a greater need of health care services after the stroke. In spite of great interest in and considerable research on the field abroad few surveys have been conducted on a Norwegian population. A gender perspective has been used to clarify and if possible explain finds in this survey. In addition the ICFmodel from World Health Organization has been used to understand and if possible explain the difference in the level of functioning between women and men after the stroke Methods: The survey is based on data from the Nord-Trøndelag Health study (HUNT3). The data were collected during the timeframe from 2006 to 2008. HUNT3 is a Cross-sectional study and all inhabitants of Nord-Trøndelag county over the age of 20 were included. Based on earlier theory and research in this field relevant variables were selected from the many questionnaires in order to examine the research questions. In addition to relevant background variables a single question was used to evaluate health and the level of functioning was measured using the Modified Rankin Scale. Use of different health care services in the last 12 months were also evaluated for both women and men. Both univariate and bivariate analyses were conducted. Descriptive statistics were presented in frequency tables, figures and descriptive text. In addition inferential statistical computations were used to evaluate how significant the findings were. Results: 1190 people report to HUNT3 that they have suffered a stroke. Of these 572 were women (68.2 +/- 12) and 618 men (67.9 +/- 11.1). For both women and men the average age at the time of their first stroke was 58 years. A significant higher proportion of women than men evaluate their own health as “not good” or “bad” (60.4% vs 52.5%, p<0.01). 93.8% of the selection report that they have from no decrease to moderate decrease in their level of functioning after the stroke, which is a very good result compared to other surveys. Among those who report moderate to severe decrease in their level of functioning the proportion of women is significantly larger than that of men (8.3% women and 4.2% men). A significantly larger proportion of women compared to men over the age of 70 that have suffered a stroke have used home care (31.2% vs 12.4%, p<0.001) and home nursing (20.8% vs 10%, p<0.001) during the last 12 months. There is no difference between genders when it comes to the use of nursing homes (13.6%). Conclusions: Women evaluate their health and level of functioning as significantly worse than men do after a stroke. Future research should examine the reasons behind and the factors that contribute most towards these gender differences.