Forekomst av underernæring blant hjemmeboende eldre med kognitiv svikt og demenssykdom som mottar bistand fra hjemmetjenesten.
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/2717Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn og hensikt: Underernæring og ernæringsmessig risiko er et utbredt problem blant eldre med kognitiv svikt og demenssykdom. Det er få studier som har undersøkt forekomsten av underernæring blant hjemmeboende eldre med kognitiv svikt og demenssykdom som mottar hjemmetjenester i Norge. Målet med denne studien er å undersøke forekomst av underernæring i denne gruppen, samt å identifisere mulige risikofaktorer og beskyttende faktorer knyttet til underernæring.
Teoretisk rammeverk: Dorothea Orems egenomsorgsteori ble benyttet som teoretisk rammeverk for studien. Særlig vektlegges begrepene egenomsorg og egenomsorgssvikt relatert til de universelle egenomsorgskravene om ”opprettholdelse av tilstrekkelig inntak av væske og mat”. Dette ses videre i sammenheng med kravet om ”opprettholdelse av balanse mellom det å være alene og sosial interaksjon”.
Metode: Studien er en tverrsnittstudie. Utvalget bestod av 282 eldre brukere av hjemmetjenester med moderat til betydelig hukommelsessvikt som hadde vedtak på hjelp til ernæring. Total svarprosent 63,4 %. Data om ernæringsstatus ble samlet inn ved hjelp av MNA-del 1. Hierarkisk multiple lineær regresjonsanalyse ble utført for å undersøke hvilken retning og grad ernæringsstatus, korrelerer med de uavhengige variablene alder, kjønn, problemer med matinntak, innkjøp av mat og dagsenterdeltagelse.
Resultater: Ernæringsstatus målt ved MNA-del 1, viste at n= 43 (15 %) av utvalget var underernærte og n=128 (45.6 %) var i fare for underernæring. Dårligere ernæringsstatus var forbundet med å ha problemer med matinntak, høy alder og det å være kvinne. Deltagere som gjorde innkjøp av matvarer selv og menn hadde generelt bedre ernæringsstatus. Det ble ikke funnet noen signifikant korrelasjon mellom sosiale faktorer som boform og dagsenterdeltagelse og ernæringsstatus.
Konklusjon: Resultatene i denne studien viser at underernæring og ernæringsmessig risiko er utbredt blant hjemmeboende eldre med kognitiv svikt og demenssykdom. Dette bekrefter viktigheten av å kartlegge ernæringsstatus blant denne gruppen pasienter. Dette for å kunne identifisere og forebygge underernæring. Resultatene i denne studien peker mot at det er behov for økt forskning på sykepleieintervensjoner for å gi evidensbasert pleie til denne pasientgruppen. Studiens resultater tyder også på at helsepersonell bør være særlig oppmerksom på kvinners ernæringsstatus da de viste seg å være mer utsatt for underernæring enn menn. Videre bør det også fokuseres på økt pårørendeundervisning knyttet til ernæring til denne sårbare gruppen. Purpose: Malnutrition and nutritional risk is common amongst elderly with cognitive impairment and dementia. Fewer studies have been targeting independently living elderly with cognitive impairment receiving home care in Norway. The purpose of the study is to investigate the prevalence of malnutrition in this population and further identify possible risk and protective factors.
Literature: Dorothea Orems Self-Care Deficit Theory of Nursing was used as the theoretical framework for this study. The concepts of Self-Care and Self-Care deficit is emphasized and related to the Universal Self-Care Requisites concerning “maintenance of sufficient intake of water and food”, and seen in relation to “maintenance of balance between solitude and social interaction”.
Method: A cross sectional evaluation study. The study included 282 Community dwelling elderly with moderately to severe memory difficulties receiving home care for nutritional purposes. The total response rate was 63.4 %. To measure nutritional status, part 1 of MNA-scale was used. Hierarchic multivariate regression analysis was used to determine the degree and relationship between nutritional status and age, gender, feeding problems, ADL in grocery shopping and attending Adult Day Care
Results: The result of the MNA-part 1 screening showed that n= 43 (15 %) of the study sample suffered from malnutrition and n=128 (45.6 %) were in risk of malnutrition. Worse nutritional status was significantly related to having trouble with feeding, being female and advanced age. Participants who were self-sufficient in grocery shopping and males were more likely to have a better nutritional status. There was no significant correlation between nutritional status and the social factors of living arrangement and attending Adult Day Care.
Conclusion: Based on the findings of this study, malnutrition and risk of malnutrition appear to be a common problem amongst the population. It revels that Nutritional screening plays an important role in the identification and prevention of malnutrition. Further there seem to be a need for more research on nursing interventions to determine how to best prevent malnutrition amongst this population. The results of this study showed that women had worse nutritional status than their male counterparts, indicating that health care workers need to pay special attention to women and their nutritional status. There is also a need for increased focus on nutritional education for the Careers of patients with dementia.
Beskrivelse
Master i klinisk sykepleievitenskap