Brukermedvirkning : praksisbaserte erfaringer og etiske begrunnelser
Abstract
Denne studien handler om brukermedvirkning i en tjeneste der makten mellom hjelper og klient er svært ulikt fordelt. I en rekke offentlige dokumenter blir brukermedvirkning trukket frem som en verdi det er verdt å etterstrebe. Samtidig viser brukerundersøkelser at dette perspektivet ofte er fraværende innenfor helse- og sosialtjenesten.
I studien tar jeg utgangspunkt i et kasus fra egen arbeidsplass, nemlig barneverntjenesten. Det er et udrag fra en samtale mellom en kurator og en klient. Samtalen er et eksempel på en ordinær praksis slik den arter seg i barnevernet. Den illustrerer problemstillingen som jeg forsøker å behandle i oppgaven; nemlig kompleksiteten som ligger nedfelt i møtet mellom kurator og klient når kurator skal utøve flere tjenester samtidig. Samtidig som hun skal utøve kontroll i forhold til spørsmålet om mor kan ivareta omsorgen for barna, skal hun tilby mor adekvat hjelp.
I oppgaven analyserer jeg samtalen etter ulike perspektiv. Jeg forsøker å forstå samtalen ut fra klientens perspektiv, kurators perspektiv og et institusjonelt perspektiv. Dermed mener jeg å kunne synliggjøre problemene som ligger nedfelt i brukerperspektivet innenfor en barnevernpraksis. Ikke bare er kurator fanget i egne tillærte handlingsmåter. Hun er også underlagt lover, innarbeidede prosedyrer og retningslinjer ved kontoret. Kurator gjennomfører barnevernundersøkelsen i trygg forvisning om at hun handler i tråd med kontorets rutiner for slike undersøkelser. Klienten på sin side er underlagt en rekke dominansforhold. Hun er økonomisk, materielt, sosialt og helsemessig underpriviligert, noe som også påvirker hennes selvfølelse og identitet. Det kan forklare at hun ikke protesterer eller gjør opprør overfor handlinger som hun kan oppleve som krenkende i møte med hjelpesystemene. Hun blir sin egen undertrykker.
I siste del av oppgaven bruker jeg filosofen Hannah Arendts begreper handling (activity of acting), ondskap og dømmekraft (reflective judging) for å argumentere for hvorfor brukermedvirkning må forstås som en etisk begrunnet handling i en kontekst hvor makt og dominans er sentralt. Jeg mener Arendts handlingsbegrep kan gi en forståelse av viktigheten av at klienten tilbys et rom, et fellesskap, å trå inn i (to enter, or to step into). Dette rommet forutsetter et fellesskap hvor klienten opplever seg like verdi, i kraft av å være menneske, som kurator – samtidig som ulikheten, da begge er unike og forskjellige, stadfestes.
Det er bare i kraft av å møtes som like i betydningen, mennesker, samtidig som hvert menneske er enestående, mennesket gis rom til å tre frem med sin karakter. Det å bli et individ handler om å kunne tre frem i sin egenart ved hjelp av ord, språk, kroppsuttrykk osv. Det å ta inn over seg at hvert menneske er enestående, innebærer at vi aldri kan ta for gitt av vi kan sette oss inn i den andres virkelighet.
Når Hannah Arendt beskriver den banale ondskap beskriver hun en ondskap utført på bakgrunn av tankeløshet. I det du handler uten å ta inn den andres handling står du i fare for å handle ondt. Hun beskriver en ondskap utført uten motiv, uten hat og uten hevn. Det er en ondskap som utføres uten at det er hensikten. Det er den tankeløse i arbeid.
Å utøve dømmekraft er for Hannah Arendt å kunne se virkeligheten fra den andres ståsted, å utveksle meninger med den andre, konsultere og være villig til utveksle dine synspunkter i dialog. Utøvelsen vil vise seg i verden som en mening, hvor den forener, likeså reflekterer, pluraliteten av meninger i verden. Å utøve dømmekraft, sier hun, er å kunne ta i betraktning hva andre mener i utøvelsen, uten at en nødvendigvis endrer sin egen mening. For å kunne utvide ditt eget perspektiv må en være vàr den andres perspektiv. Det er gjennom dømmekraften vi kan vurdere godt eller ondt, og utvide vår forståelse.
Jeg tenker Hannah Arendts begreper har noe viktig å si oss sosialarbeidere i møte med brukerne, da hun ved hjelp av sine begreper tydeliggjør hva som skal til for at vi som profesjonelle hjelpere kan forstå den andre. This study deal with user influence in a service where the power between helper and client is very different distributed. In many official documents user influence is put forward as a value it is important to aim at. At the same time many user inquiries shows that this perspective often is absent with in the health and social services.
In this study I have taken as a starting point a case from my own place of work, namely the child care services. It is an extract from a dialog between a social worker and a client. The dialog is an example of an ordinary practice as it turns out in the child care services. It illustrates the approach to the problem as I try to discuss in the study; namely the complexity that is real in the meeting between social worker and the client when social worker has to exercise many duties at the same time. At the same time as she has to exercise control in the question about mother is able or not to take care of her children, she is obliged to offer mother adequate help.
In the study I analyse the dialog from different perspectives. I try to understand the dialog from the clients perspective, from the social workers perspective and from an institutional perspective. With that I mean to show the problems that are real within the user perspective in the child care practice. Not only is the social officer caught in her own way of doing things. She is also obliged to follow laws, established procedures and guidelines at the office. The social worker carry through the child care examination in the confident assurance that she is acting in accordance with the offices routines for such examinations. The client is on her side under influence of many kinds domination. She is economic, materiel and healthy underprivileged, something that may influence her self-esteem and identity. That may explain that she do not protest or revolt against actions as she may experience as offending in the meeting with the help services. She becomes her own oppressor.
In the end of this study I use Hannah Arendts concepts about activity of acting, evil and reflecting judging to argue for why user influence has to be understood as an ethical founded activity in a context where power and dominance is central. After my opinion Arendts concepts can give an understanding of the importance of that the client is given space, a community, to step into. This space presuppose a community where the client feel as equal, in the power of being a human being, as social worker, and at the same time the inequality,
because both are unique, is stated. It is only in the power of meeting as equal in the meaning of human being, at the same time as every human being is unique, people are given the space to stand forward with ones own character. Becoming a person deal with standing forward with ones own peculiarity with help of words, language, body expressions etc. To accept that every human being is unique, implies that we never can take for granted that we understand the others reality.
When Hannah Arendt describes the banal evilness, she describes an evilness executed in the light of thoughtlessness. In acting without taking into account the others actions, there is a risk of acting evil. She describes an evilness executed without motives, without hate and without revenge. It is an evilness which is performed without purpose. It is the thoughtless person in action.
To practise judging is for Hannah Arendt to be able to see the reality from the others standing place, to exchange meanings with the other, consult and be willing to exchange ones point of views in a dialog. This practice will appear in world as a meaning, where it unifies, likewise reflects, the plurality of meanings in world. To practise judging, she says, is to be able to take into account what other mean in practice, without necessary changing own meaning. In order to enlarge your perspective you have to be aware of the others perspective. It is through judging we can assess good or evil, and enlarge our understanding.
I think Hannah Arendts concepts have important things to tell us social workers in our meeting with the users, because she by her concepts make clear what is necessary for that we as professional helpers can understand the other.
Description
Master i sosialt arbeid