Tannhelse og livskvalitet hos personer etter hjerneslag
Original version
Myhrer, T., Haugen, H.K., Willumsen, T. & Bergland, A. (2014). Tannhelse og livskvalitet hos personer etter hjerneslag. Sykepleien Forskning, 9(2), 116-125. doi:10.4220/sykepleienf.2014.0085 http://dx.doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0085Abstract
Bakgrunn: Mennesker som har erfart hjerneslag antas oppleve økte orale problemer som følge av lammelser i ansikt, munn, tunge, og redusert førlighet til å betjene spisebestikk og tannbørste. Det er mangelfullt med forskning på tannhelse, oralfunksjon og livskvalitet hos eldre slagrammede. Hensikt: Hensikten med studien er å kartlegge selvopplevd tannhelse, oral funksjon, generell og oral livskvalitet hos eldre slagrammede, samt å se på mulige sammenhenger mellom oral funksjon, generell livskvalitet og oral helserelatert livskvalitet. Metode: En kvantitativ tverrsnittsstudie ble gjennomført ved en spørreundersøkelse blant medlemmer av Norsk forening for slagrammede. Svarprosent 46 % (N=293). Studien omfattet sosiodemografiske variabler, generell livskvalitet (HUNT-5), tannhelserelatert livskvalitet (OIDP) og selvopplevd tannhelse, munntørrhet, matkonsistens, samt tidsbruk og trygghet i spisesituasjonen. Data ble analysert med SPSS. Resultater: Resultatene viser at kun 5 % av de slagrammede ble informert om tannstell i rehabiliteringsperioden etter hjerneslag. En tredjedel opplever redusert tannhelse etter slaget. Slagrammede med færre enn 19 tenner og/eller brukere av tannprotese hadde signifikant dårligere oral helserelatert livskvalitet sammenlignet med de uten tannprotese og med flere enn 20 egne tenner. Den enkeltfaktoren som påvirker opplevelsen av livskvalitet mest, er graden av munntørrhet. Konklusjon: Informasjon om tannstell og munnhygiene må fokuseres sterkere i rehabiliteringen etter hjerneslag. Tannhelsepersonell må inngå i oppfølgingen av slagpasienters tannhelse på et tidlig stadium for å redusere muligheten for dårligere tannhelse og forringelse av livskvalitet