Langtidssosialhjelpsmottakere : veien til sosialkontoret, deres livssituasjon og fremtidsutsikter

Abstract

Oppgavens overordnede tema er sosialhjelpsmottakeres - veien til sosialkontoret - deres livssituasjon, og fremtidsutsikter. Langtidssosialhjelpsmottakere er en stor gruppe og utgjør en stor utgiftspost for sosialkontorets budsj etter i landet, men har i liten·· grad fått oppmerksomhet. Sosialetatens funksjon som siste sikkerhetsnett endrer karakter til en "holdeplass" slik at man stadig får flere langtidssosialhjelpsmottakere. Desto viktigere er det å få spesifikk dybdekunnskap om målgruppen som ofte nevnes når sosialkontorets effektivitet måles. Hensikten med denne oppgaven er å få synspunkter om livskvalitet, livsopplevelser og muligheter for å bli økonomisk selvhjulpne fra langtidssosialhjelpsmottakerene selv. Utgangspunktet for analysen av narrativer er felles dimensjoner som er fremtredende i flere fortellinger; Veien til sosialkontoret, leve på sosialhjelp og fremtidsutsikter. Narrativer analyseres også som - stabiliserende, progressiv eller regressiv utvikling fra den dagen de fikk sosialhjelp for første gangen. En nærmere konkretisering av oppgavens problemstilling ligger i følgende spørsmål; Hvordan opplever langtidssosialhjelpsmottakere sin egen situasjon og hva slags narrativer har de om sin situasjon om/em år? Et slikt spørsmål har ikke så mange endelige og korte oppsummerte svar. Undersøkelsen har vist ulike veier til sosialkontoret, hvordan det er å være langtidssosialhjelpsmottaker og ulike fremtidsutsikter. Undersøkelsen har bekreftet tidligere forskningsfunn at langtidssosialhjelpsmottakere er en ikke homogen gruppe, men de fleste sliter med dårlig helse og dårlig økonomi. Undersøkelsen viser at langtidssosialhjelpsmottakere liker ikke passivt liv. Ifølge langtidssosialhjelpsmottakere har ikke sosialhjelpen alltid forbedret deres livssituasjon i henhold til lovens hensikt. Noen langtidssosialhjelpsmottakere har fått bedret sin livssituasjon, noen har fått stabilisert sin livssituasjon og noen har fått forverret sin livssituasjon. Det er spesielt en klar sammenheng mellom stønadslengde og informantenes håp om å bli selvhjulpen. Jo lengre tid de mottar sosialhjelp, jo mer mister de håpet om å få bedret deres livssituasjon og/eller bli selvhjulpen. Informanter havner i en slags ond sirkel med gjensidig påvirkninger på helse, økonomi, aktiviteter, og nettverk. Det er vanskelig å si om hva som kom først, psykiske lidelser eller mottak av sosialhjelp. Det som er felles for informantene kan oppsummeres i 4 punkter: l. Det er lettere å bli langtidssosialhjelpsmottaker enn å komme ut av klientrollen. Informantene erfarer at sosialkontorene fungerer som en ren bankvirksomhet med hovedfunksjon/oppgave som kontroll og innvilgelse av sosialhjelp. 2. Langtidssosialhjelpsmottakere lever med økonomisk bekymringer. De har trange budsjetter og lider av fattigdoms forsakelser som fører til mer isolasjon. 3. Sosialhjelpsmottakere lever et passivt og isolert liv. De blir sett på som underlegne av folk flest (stigma). 4. Sosialhjelpsmottakere savner den gode sosialarbeider som kunne gi råd/veileding, motivasjon og oppfølgingstiltak fra sosialkontorene. Alle informanter etterspør meningsfylte aktiviteter/arbeid. De fire punktene har gjensidig påvirkning på hverandre og forverrer langtidssosialhjelpsmottakeres livssituasjon ytterligere. Det er åpenbart sannsynlig at livssituasjonen tillangtidssosialhjelpsmottakere blir verre og verre jo lengre tid det går uten hensiktsmessige løsninger til de utfordringer de sliter med, som fører til en ond sirkel. Studien vil være et bidrag til kunnskapsutvikling om mennesker som på ulike måter har en vanskelig hverdag. Det kan gi sosialarbeidere innsikt i marginaliserte gruppers tanker, meninger og ønsker - hva de selv mener skal til for å bedre livssituasjonen. På denne måten kan det hjelpe sosialarbeideren til å bryte den onde sirkelen.