• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Sosialt arbeid
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Sosialt arbeid
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Langtidssosialhjelpsmottakere : veien til sosialkontoret, deres livssituasjon og fremtidsutsikter

Chudasama, Krishna
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Chudasama_Krishna.pdf (8.667Mb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/266
Utgivelsesdato
2005
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • SAM - Master i Sosialt arbeid [245]
Sammendrag
Oppgavens overordnede tema er sosialhjelpsmottakeres - veien til sosialkontoret - deres

livssituasjon, og fremtidsutsikter. Langtidssosialhjelpsmottakere er en stor gruppe og utgjør

en stor utgiftspost for sosialkontorets budsj etter i landet, men har i liten·· grad fått

oppmerksomhet. Sosialetatens funksjon som siste sikkerhetsnett endrer karakter til en

"holdeplass" slik at man stadig får flere langtidssosialhjelpsmottakere. Desto viktigere er det å

få spesifikk dybdekunnskap om målgruppen som ofte nevnes når sosialkontorets effektivitet

måles.

Hensikten med denne oppgaven er å få synspunkter om livskvalitet, livsopplevelser og

muligheter for å bli økonomisk selvhjulpne fra langtidssosialhjelpsmottakerene selv.

Utgangspunktet for analysen av narrativer er felles dimensjoner som er fremtredende i flere

fortellinger; Veien til sosialkontoret, leve på sosialhjelp og fremtidsutsikter. Narrativer

analyseres også som - stabiliserende, progressiv eller regressiv utvikling fra den dagen de fikk

sosialhjelp for første gangen. En nærmere konkretisering av oppgavens problemstilling ligger

i følgende spørsmål;

Hvordan opplever langtidssosialhjelpsmottakere sin egen situasjon og hva slags narrativer

har de om sin situasjon om/em år?

Et slikt spørsmål har ikke så mange endelige og korte oppsummerte svar. Undersøkelsen har

vist ulike veier til sosialkontoret, hvordan det er å være langtidssosialhjelpsmottaker og ulike

fremtidsutsikter. Undersøkelsen har bekreftet tidligere forskningsfunn at

langtidssosialhjelpsmottakere er en ikke homogen gruppe, men de fleste sliter med dårlig

helse og dårlig økonomi. Undersøkelsen viser at langtidssosialhjelpsmottakere liker ikke

passivt liv. Ifølge langtidssosialhjelpsmottakere har ikke sosialhjelpen alltid forbedret deres

livssituasjon i henhold til lovens hensikt. Noen langtidssosialhjelpsmottakere har fått bedret

sin livssituasjon, noen har fått stabilisert sin livssituasjon og noen har fått forverret sin

livssituasjon. Det er spesielt en klar sammenheng mellom stønadslengde og informantenes

håp om å bli selvhjulpen. Jo lengre tid de mottar sosialhjelp, jo mer mister de håpet om å få

bedret deres livssituasjon og/eller bli selvhjulpen. Informanter havner i en slags ond sirkel

med gjensidig påvirkninger på helse, økonomi, aktiviteter, og nettverk. Det er vanskelig å si

om hva som kom først, psykiske lidelser eller mottak av sosialhjelp. Det som er felles for

informantene kan oppsummeres i 4 punkter:

l. Det er lettere å bli langtidssosialhjelpsmottaker enn å komme ut av klientrollen.

Informantene erfarer at sosialkontorene fungerer som en ren bankvirksomhet med

hovedfunksjon/oppgave som kontroll og innvilgelse av sosialhjelp.

2. Langtidssosialhjelpsmottakere lever med økonomisk bekymringer. De har trange

budsjetter og lider av fattigdoms forsakelser som fører til mer isolasjon.

3. Sosialhjelpsmottakere lever et passivt og isolert liv. De blir sett på som underlegne av

folk flest (stigma).

4. Sosialhjelpsmottakere savner den gode sosialarbeider som kunne gi råd/veileding,

motivasjon og oppfølgingstiltak fra sosialkontorene. Alle informanter etterspør

meningsfylte aktiviteter/arbeid.

De fire punktene har gjensidig påvirkning på hverandre og forverrer

langtidssosialhjelpsmottakeres livssituasjon ytterligere. Det er åpenbart sannsynlig at

livssituasjonen tillangtidssosialhjelpsmottakere blir verre og verre jo lengre tid det går uten

hensiktsmessige løsninger til de utfordringer de sliter med, som fører til en ond sirkel.

Studien vil være et bidrag til kunnskapsutvikling om mennesker som på ulike måter har en

vanskelig hverdag. Det kan gi sosialarbeidere innsikt i marginaliserte gruppers tanker,

meninger og ønsker - hva de selv mener skal til for å bedre livssituasjonen. På denne måten

kan det hjelpe sosialarbeideren til å bryte den onde sirkelen.
Beskrivelse
Master i sosialt arbeid
Utgiver
Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit