Tegnelærebøkers fagspråk – Med fokus på kontur og linje

Abstract

Denne masteroppgaven har fokus på fagspråk i tegning. Jeg har analysert fire lærebøker i tegning fra litteraturlisten 2014 på faglærerutdannelsen i Formgiving, Kunst og håndverk på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Ved å analysere lærebøker i tegning ønsker jeg å beskrive noe av det fagspråket som er artikulert. Derfor har jeg formulert problemstillingen: Hvordan beskrives arbeid med kontur og linje i fire utvalgte lærebøker i tegning? Jeg håper at refleksjoner rundt disse beskrivelsene kan bidra til en diskusjon om forbedring på det Kunst- og designdidaktiske fagfeltet. Ved å undersøke hvordan kontur og linje beskrives, har jeg derfor også forsøkt å få en forståelse av hva som ikke beskrives. I analysen har jeg valgt å undersøke uttrykk i kontur og linje. Alle bøkene knytter tegningens uttrykk til kontur og linje, likevel er inneholder de få beskrivelser av uttrykk i kontur og linje. I to av lærebøkene er det også artikulert tydelige standpunkt om at uttrykk og linje ikke hører hjemme i bøkene. Hvorfor er det slik at uttrykk i kontur og linje ikke blir artikulert tydelig i bøkene selv om det blir tillagt betydning? Jeg har undersøkt mulige forklaringer på dette. Jeg drøfter ut fra to lærestrategier jeg opplever som dominerende i lærebøkene. Lærestrategiene har jeg kalt henholdsvis ”uttrykk i kontur og linje knyttet til personlighet og originalitet”, og ”uttrykk i kontur og linje som tilfeldig bonus”. Disse lærestrategiene blir drøftet i lys av faghistorie og verdigrunnlag på feltet. Jeg søker også å vurdere lærebøkene ut fra deres kontekst, og i den forbindelse gjør jeg et poeng av at bøkene er en del av faglærerutdannelsen. Jeg ser de fire lærebøkene i perspektiv i et kapittel jeg har kalt ”Manglende fagspråk”. Jeg har selv gått faglærerutdannelsen på HiOA og min egen erfaring fra tegneundervisningen der er en del av bakgrunnen for denne oppgaven. Erfaringen med å tegne selv har gjort meg oppmerksom på hvilket fagspråk jeg har til rådighet etter endt utdannelse. Dette har igjen gitt meg et ønske om å undersøke fagspråk nærmere. Det praktisk-estetiske arbeidet som inngår i oppgaven, har gitt meg en mer helhetlig forståelse av det jeg drøfter. Ved å tegne selv får jeg en forståelse av det å tegne kontur og linje. Tegningene blir også brukt som illustrasjoner i oppgaven. Jeg håper at denne oppgaven kan fungere som et bidrag inn i en diskusjon om fagspråk, og jeg ønsker å sette fokus på tegning som uttrykksfull formidlingsform – en side ved tegning som jeg opplever blir tillagt liten vekt i undervisning.

This master thesis focuses on terminology in drawing. I have analyzed four textbooks in drawing from the Teacher Training of Design, Art and Crafts programme at University College in Oslo and Akershus (HiOA). In analysing drawing textbooks, I want to describe some of the terminology that is, in fact, articulated. Therefore, I formulated the research question: How does four selected drawing textbooks describe work with contour and line? The research aim is for my reflections on these descriptions to contribute to the discussion on improvement on the field of Art and Design didactics. I, therefore, also tried to gain an understanding of what the books do not describe about contour and line. In the analysis, I chose to examine expression in contours and lines. In all of the textbooks, the term ‘expression’ is related to contour and line, but there are few descriptions of it in the textbooks. Two of the chosen textbooks even take a clear stance against describing expression, arguing that expression does not belong in their contents. Why is expression in contour and line not articulated clearly in the textbooks, even though it is given great significance? I examined possible explanations for this and have identified two learning strategies that I perceive as dominant in the textbooks, which in this thesis I call “Expression in contour and line related to personality and originality” and “Expression in contour and line as an incidental benefit”. These learning strategies are discussed in light of history of the subject of drawing and the values of the field. I also consider the context of the textbooks, and in that regard I make a point of the books as a part of the Teacher Training of Design, Art and Crafts programme. Seeing the four textbooks in a perspective form the basis for the discussion in a chapter I have called ‘Lack of terminology’. The setting for writing this thesis is my own experience in the Teacher Training of Design, Art and Crafts programme. The experience of drawing myself has made me aware of the terminology I have available after this programme and make the aim of examining terminology closer. The practical and aesthetic work also operates in the thesis as a parallel understanding of what I discuss. Through my own drawings, I also gain an understanding of being in the making—of creating contour and line. Drawings are also used as illustrations in the thesis. In addition to the aim to contribute to a discussion about terminology, I also want to bring into focus one aspect of drawing—drawing as an expressive form of communication—which I feel is given little emphasis in teaching drawing.