• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for helsevitenskap (HV)
  • HV - Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for helsevitenskap (HV)
  • HV - Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Å bære lykten eller være følgesvenn?

Sagbakken, Mette; Konow-Lund, Maria Theresa
Journal article, Peer reviewed
Thumbnail
View/Open
1195933.pdf (99.47Kb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/2405
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • HV - Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid [1567]
Original version
Sagbakken, M. & Konow-Lund, M.T. (2014). Å bære lykten eller være følgesvenn? Uniped, 37(4) 32-45.   http://dx.doi.org/10.3402/uniped.v37.24521
Abstract
Veiledning av studenter er blitt beskrevet som den mest private undervisningsformen

ved høyskoler og universiteter, men det finnes relativt lite

empirisk forskning som utforsker hva som karakteriserer veiledning av

studenter pa° dette niva° et. Denne artikkelen søker a° utforske hvordan

veiledere og masterstudenter erfarer og vurderer ulike veiledningsformer

samt hvordan veiledningen er organisert. Studien tar utgangspunkt i ba° de

læreres og studenters betraktninger i et masterstudie i sykepleie og i et

masterstudie i journalistikk. Funnene viser at veiledning forsta° s og erfares

pa° ulike ma° ter av veiledere og studenter, men noen særtrekk skiller de to

utdanningene fra hverandre. Veiledere og studenter ved masterstudiet i

journalistikk ser ut til a° praktisere en mer tradisjonell undervisningsmodell,

der studenten innehar en passiv, mottagende rolle. Veiledere og studenter

ved masterstudiet i sykepleie lener seg i større grad mot en partnerskapsmodell,

der ba° de studenter og lærere er opptatt av maktutjevning og

likeverdighet i dialogen. Artikkelen skisserer noen mulige forklaringer til

denne ulikheten. En forklaring kan ligge i selve organiseringen av

veiledningen ved masterutdanningen i sykepleie. I tillegg til individuell

veiledning, arrangeres jevnlige seminarer der lærere og studenter diskuterer

ulike sider ved den enkelte students masteroppgave. Det arrangeres ogsa°

seminarer hvor ulike sider ved veiledningspraksis diskuteres kollegaer

imellom. Denne typen organisering ser ut til a° ha forankring i bevisste

pedagogiske strategier, og er med pa° a° sikre transparente og refleksive

veiledningsprosesser. Studien aktualiserer spørsma° l om hvorvidt veiledning

bør profesjonaliseres i større grad, og derav potensielt øke kvaliteten pa° en

viktig dimensjon av arbeidet med masterstudenter.

Nøkkelord:
 
Supervision of students has been described as the most private form of

instruction in colleges and universities, but there is relatively little empirical

research that explores what characterizes supervision of students at this level.

This article explores how supervisors and Master students experience and

view different forms of supervision, as well as how supervision is organized. The study is based on both professors’ and students’ considerations, in a Master of Nursing program

and a Master of Journalism program. The findings show that supervision is understood and

experienced in different ways by supervisors and students, and some results demonstrate clear

differences between nursing and journalism studies. Supervisors and students in the journalism

program tend to practice a more traditional teaching model where the students hold a passive, receiving

role. Supervisors and students in the nursing program to a greater extent lean towards a partnership

model, where both students and professors seek power equalization and symmetry in the dialogue. The

article outlines some possible explanations for these differences. One explanation seems to relate to how

supervision is organized in the Master’s program in Nursing. In addition to individual supervision,

there are regular seminars where different aspects of the students’ master theses are discussed among

professors and fellow students. Different challenges related to supervision are regularly discussed in

seminars in between colleagues. This type of organization seems to be founded in conscious pedagogical

strategies, and contributes to securing transparent and reflective processes of supervision. The study

raises a question of whether a more professionalized supervision model will increase the quality of an

important dimension of the work with master students.
 
Publisher
Co-Action Publishing
Series
Uniped;37(4)

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit