Snow in the Wheels: En undersøkelse av norske selskapers antikorrupsjonspraksis i land med svake styresett.

Abstract

Studien ble skrevet med utgangspunkt i det stadig voksende fokuset på internasjonal korrupsjon utover 2000-tallet. Siden den norske korrupsjonsloven ble ratifisert i 2004 har flere internasjonale konvensjoner kommet på plass, og praksis som "facilitation payments" og smøremidler – som var helt vanlig praksis frem til lovverket kom på plass – er i dag underlagt internasjonal straffelov. Til tross for dette er det svært begrenset med forskning på temaet, og selv om kravene mot korrupsjon er klare, er det få akademiske svar på hvordan selskaper kan beskytte seg mot trusselen. I særdeleshet gjelder dette selskapers internasjonale operasjoner, hvor den sosiale og kulturelle aksepten for korrupsjon er langt større enn i vestlige land. Gjennom en casestudie av fem norske offshoreselskapers antikorrupsjonsarbeid fikk vi bekreftet bildet av at både perspektivene på antikorrupsjon og implementeringen av tiltak varierte fra selskap til selskap, og i noen av selskapene også fra land til land. Studien gir en gjennomgang av de forskjellige perspektivene og ledelsesmekanismene norske selskaper benytter for å begrense sin korrupsjonsrisiko i internasjonale operasjoner. Studien resulterer i en firepunktsmodell, som viser at grad av internasjonalisering og grad av systematikk i antikorrupsjonsarbeidet gjør at selskapene i undersøkelsen havner i forskjellige særgrupper for antikorrupsjonsinnsats. Disse gruppene er “systematisk fokus”, “ad hoc-fokus”, “relasjonelt fokus” og “pragmatisk fokus”.

Since the Norwegian corruption law was ratified in 2004, several international conventions in place, and practice as facilitation payments and business lubricants - which was quite common practice until the legislation was in place - are currently subject to international laws. Despite this fact, there is very limited research on the topic. And even though the expectancies towards the businesses are clear, there are few academic answers as to how companies can protect themselves against the threat. In particular, this applies to companies' international operations, where the social and cultural acceptance of corruption is far greater than in Western countries. Through a case study of five Norwegian offshore companies' anti-corruption efforts, we confirmed the picture that both perspectives on anti-corruption and the implementation of anti-corruption measures varied greatly from company to company, and in some companies even from country to country. The study provides a review of the different perspectives and management mechanisms Norwegian companies employ to limit their corruption risk in international operations. The study results in a four-point model, which shows that the degree of internationalization and the degree of systematic anti-corruption measures allow us to categorize their anti-corruption efforts. These groups are labeled "systematic focus", "ad hoc focus", "relational focus" and "pragmatic focus".