«Mennesket er sammensatt, ergo må kunnskapen være sammensatt» Et kvalitativt studie av forholdet mellom ulike kunnskapsformer og profesjonsidentitet hos nyutdannede som jobber i barnevernstjenesten

Abstract

Denne masterstudien handler om nyutdannede barnevernspedagoger og utvikling av profesjonsidentitet i møte med praksisfeltet. Fokus for analyse er hvordan kunnskap og profesjonsidentitet kan være gjensidig konstituerende. Problemstillingen er: På hvilke måter kan ulike kunnskapsforståelser i barnevernstjenesten påvirke mulighetsrommet for profesjonell selvforståelse hos nyutdannede barnevernspedagoger? For å belyse denne problemstillingen er det tatt utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 6 nyutdannede barnevernspedagoger som er intervjuet i tilknytning til forskningsprosjektet «Profesjonskvalifisering og profesjonsidentitet i spennet mellom utdanning og praksis», i regi av Høyskolen i Oslo og Akershus, barnevernspedagogutdanningen. Intervjuene er analysert i henhold til sosialkonstruksjonistisk tilnærming og fortolkende metode. Denne studien har en språkbasert forståelse av selvet som utgangspunkt. Det teoretiske utgangspunktet for å analysere profesjonsidentitet er hentet fra begrepene diskurs og subjektposisjoner slik de blir beskrevet i diskurspsykologien (Potter og Wetherell 1987; Jørgensen og Phillips 1999). Et annet premiss for studien er at viten er av sentral betydning for profesjonell selvforståelse. Dermed er det valgt å se nærmere på ulike kunnskapsforståelser de nyutdannede møter i sin profesjonelle hverdag, og hvordan de forhandler mellom disse for å kunne framstå som kompetente profesjonsutøvere. De nyutdannede som er intervjuet i forbindelse med denne studien har beskrevet en krevende inntreden i den profesjonelle arbeidshverdagen i barnevernstjenesten. Dette handler om høyt arbeidspress, komplekse og sammensatte problemstillinger og oppgaver, samt en opplevelse at barnevernspedagogutdanningen ikke har fullkvalifisert dem for profesjonsutøvelse. De nyutdannede oppgir å være i behov av erfaringskunnskap, og er tydelige på at denne kunnskapen må tilegnes i tilknytning til praksis. Dermed bekrefter denne studien sentrale funn i Fauske m.fl (2005) og Smeby og Mausethaugens (2011) studier. I barnevernstjenesten møter de nyutdannede forskjellige oppgaver og metoder som vektlegger ulik kunnskap. Denne studien har vist at ulike kunnskapsforståelser konstituerer ulike subjektposisjoner som tilbyr vidt forskjellige profesjonelle identiteter. Disse ulike posisjonene kan være komplementære, men kan også stå i motsetning til hverandre. Dette medfører dilemmaer med hensyn til profesjonell selvforståelse.

This master thesis conserns new professional child welfare workers and professional identity. Focus of analysis is how knowledge and professional identity can be mutually constitutive. The research question is: In what ways can different understandings of knowledge in child welfare authorities affect the scope of identity conseptions among new professional child welfare workers? The base for analysing the research question is qualitative interviews with six new professional child welfare workers interviewed in connection with the research project «Professional qualification and professional identity in the tension between education and practice» organized by University College of Oslo and Akershus, child welfare education. The interviews are analyzed according to a social constructionist approach and interpretive method. This study has a language – based understanding of the self as a startingpoint. The theoretical framework for analyzing professional identity is derived from the concepts of discource and subject positions as they are described in discource psychology (Potter and Wetherell 1987, Jørgensen and Phillips 1999). Another premise of this study is that knowledge is of central importance for professional identity conseptions. Thus it is decided to look into different understandings of knowledge inwhich the new professionals encounter in their professional life, and how they negotiate between them in order to be perceived as competent professionals. The new professionals who are interviewed for this study has described a demanding entry into the proffesional working life in the child welfare authorities. This concerns an exessive workload, complex problems and tasks, as well as an experience that the child welfare education did not fully qualify them for professional practice. The new professionals claim to be in need of experential knowledge, and emphasizes that this knowledge must be aquired in connection with the practise field. Thus, this study confirms the keyfindings in Fauske et al (2005) and Smeby and Mausethaugens (2011) research. In child welfare services the graduates meet different tasks and methods that emphasizes different knowledge. This study has shown that different understandings of knowledge constitute different professional identities. These different posisions can be complemntary, but also be contrasted with eachother. This leads to dilemmas with regard to professional identity conseptions.