Foreldreskap i Ingenstedsland: Om hvordan papirløse foreldre erfarer sin egen situasjon

Abstract

Denne oppgaven handler om papirløse migranter som er foreldre, og lever med barn i Norge. Empirien i oppgaven er kvalitative intervjuer med papirløse foreldre, de ble gjennomført våren 2013. De teoretiske og analytiske redskapene i denne oppgaven er interseksjonalitet og familieterapi som fag, med hovedvekt på narrativ praksis. Hovedfokuset er hvordan papirløse foreldre erfarer sin egen situasjon. De sentrale spørsmålene er hvordan papirløsheten får betydning for foreldreskapet, og hvordan det at de er foreldre får betydning for situasjonen som papirløs. I faget familiebehandling er det viktig å kunne se familiene i den konteksten de lever i. Hvordan samfunnet påvirker familier og enkeltpersoner er en tråd i denne oppgaven. I denne oppgaven kommer det fram at informantene opplever det som vanskelig å leve i Norge som papirløse migranter. De opplever vanskeligheter med bolig, økonomi og generelt med å få hverdagslivet til å gå rundt. Samtidig forteller de at det å ha barn i en sånn situasjon, gir dem styrke og glede. Informantene forteller om en virkelighet hvor de ikke er en del av samfunnet her, men hvor de heller ikke har tilgang på kunnskap og nettverk fra sine opprinnelsesland. De lever i det jeg i oppgaven kaller Ingenstedsland, en migrasjonsprosess som er forlenget, i en liminalfase som de ikke vet hvor lenge skal vare.

This paper presents a study of undocumented migrant parents living with children in Norway. The empirical data consist of qualitative interviews with undocumented migrant parents collected in the spring of 2013. The theoretical and analytical tools used in this study are intersectionality and family therapy, with emphasis on narrative therapy. The main focus of this study is to discuss how undocumented migrants experience their own situation. The central discussions are how being undocumented migrants affects parenthood, and how being parents affects their situation as undocumented migrants. In family therapy it is essential to view the families in the context in which they are living. Thus, how society affects the family and each individual runs like a connecting thread throughout this study. The infomants in this study find it difficult to live in Norway as undocumented migrants. They experience difficulties with housing, economy and everyday life in general. Nevertheless, they also express that having children in this situation gives them strength and joy. The informants talk about a reality in which they do not belong to Norwegian society, yet do not have access to knowledge or a network from their countries of origin. They live in what I have, in this paper, called “Nowhere land”, in a migration process that is prolonged, in a liminal phase of which they do not know the duration