Eksistensiell tilnærming i familieterapi : Hvordan kan en eksistensiell tilnærming være til nytte i familieterapeutisk arbeid med barn og deres familie?

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ litteraturstudie som omhandler hvordan en eksistensiell tilnærming i familieterapeutisk arbeid kan forstås og implementeres i klinisk praksis. Hensikten med studien er først og fremst å åpne opp for økt fokus på eksistensialisme innen familiearbeid. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven bygger på et filosofisk perspektiv. Eksistensialisme er et svært omfattende og stort felt, og det er i begrenset grad jeg har behandlet alle sider ved en slik tilnærming. I analysedelen har jeg sammenlignet familieterapi med hovedtrekkene i eksistensiell terapi, både i forhold til likheter og forskjeller. Grunnlaget for å gjøre analysen har vært å ta utgangspunkt i teorien presentert i oppgavens første del, samt egne erfaringer og kunnskaper fra praksistiden. Det jeg har kommet frem til i analysen er at finnes paralleler mellom familieterapi og eksistensiell terapi innenfor utvalgte områder, men at det også forekommer visse ulikheter. Videre har jeg konkludert med at en eksistensiell tilnærming kan forenes med familieterapeutisk arbeid.

This paper is a qualitative study of literature that addresses how an existential approach to family therapy can be understood and implemented in clinical practice. The purpose of this study is primarily to open up for an increased focus on existentialism in family work. The papers theoretical perspective is a philosophical one. Existentialism encompasses a rich and extensive field and this paper can only deal with a fraction of many possible aspects of this philosophical tradition. In the analysis part, I have compared family therapy whith the main features of existential therapy, both in terms of similarities and differences. The analysis draws from the theoretical perspective presented in the papers`s first part as well as from my own experience and knowledge from clinical practice. From what I have found in the analysis there are parallels between family therapy and existential therapy in some areas, but it also occurs certain differences. I have concluded that an existential approach may be combined with family therapy.