Barnefattigdommens balansekunstnere: En kvalitativ studie av Fattighusets hjelp for fattige barnefamilier

Abstract

Denne masteroppgaven er et resultat av en studie om Fattighusets hjelp til barnefamilier som lever i fattigdom. Jeg har gjennomført intervjuer med fire mødre som benytter, eller har benyttet seg av, denne hjelpen. Fokuset er på hvordan hjelpen de har beskrevet kan virke inn på deres hverdagsliv. Ut ifra dette drøftes det hvordan det offentlige bør møte barnefattigdom, både med utgangspunkt i mødrenes erfaringer med Fattighuset og med det offentlige hjelpeapparatet. Analysen, og diskusjonene av empirien, er forankret i abstrakte teoretiske termer. Jürgen Habermas verdensbegreper er svært sentrale, og de kombineres av tanker som er preget av Zygmunt Baumans syn på utviklingen av individualisme. Empirien blir knyttet til aspekter ved hverdagslivet til familiene, Fattighuset, og det offentlige. Oppgaven er delt inn i seks kapitler. I første kapittel presenterer jeg prosjektet og problemstillingen. Her blir det også gitt en beskrivelse av Fattighuset og enkelte aspekter ved dagens lovverk, og det offentliges bidrag til hjelp mot barnefattigdom. Til slutt i denne delen definerer jeg noen sentrale begreper. I kapittel to diskuterer jeg de metodologiske valgene, utfordringene og etiske overveielser for studiet. Her blir også informantene presentert. Det tredje kapittelet består av drøftinger av oppgavens teoretiske forankring. I kapittel fire presenterer jeg de empiriske funnene. Jeg har delt opp funnene i ulike kategorier som de blir drøftet under. I det femte kapittelet viser jeg hvordan hjelpen, og barnefattigdom, kan virke inn på to forhold ved hverdagslivet som jeg har kalt trygghetsbalansen og inkluderingsgrensen. Oppgavens siste kapittel består av avsluttende drøftinger av hvordan Fattighuset og det offentlige kan virke både destruktivt og berikende for hverdagslivet til fattige barnefamilier. Jeg gjør også en etisk drøfting av hva funnene og diskusjonene i denne oppgaven bør implisere for samfunnets håndtering av barnefattigdom. Generelt viser studien hvordan strukturelle forhold og systemer kan innvirke på fattige familiers hverdagsliv, både i positiv og negativ forstand, men også hvordan mennesker i samhandling med hverandre kan påvirke hverandres hverdagsliv. For at barnefattigdom skal møtes på en hensiktsmessig måte, bør det gis hjelp til bestemte formål som er viktig for en inkluderende fungering i hverdagslivet.

This thesis is a result of a study on the assistance that Fattighuset offers to poor families. Fattighuset is an organization that offers help to poor people. This organization is based on voluntariness, and the volunteers are working to put focus on poverty in the society as a whole as well. I have conducted interviews with four mothers that use this help. The focus is on how the assistance can affect their everyday life. It also emphasized how public institutions should work with child-poverty. The analysis is done in abstract theoretical terms. The concept of worlds of Jürgen Habermas is important in the analysis, and they are combined with ideas of individualisation in modern societies, inspired by Zygmunt Bauman. The empirical material is related to aspects of the everyday life to the families, Fattighuset and public institutions. The thesis is divided into six chapters. In the first chapter I present the project and the issue of the thesis. I will give a description of Fattighuset, and some aspects of the Norwegians law and contributions from public institutions related to child-poverty. Finally in this chapter, I define some key concepts. In the second chapter I discuss the methodological challenges and some ethical aspects related to this. I present the informants in this chapter as well. In the third chapter I discuss the theoretical framework. I present the empirical findings in chapter four. The findings are divided into categories. In the fifth chapter, I show how the help, and child-poverty, can affect two conditions in the everyday life. These two conditions are called the safety-balance (trygghetsbalansen) and the including-border (inkluderingsgrensen). In the last chapter I discuss how Fattighuset and public institutions can have destructive and enriching impact on the everyday life of poor families. I discuss how it seems that the society should handle child-poverty as well. The study demonstrates how systems, and human interaction, can impact on poor families everyday life. It seems that help related to child-poverty should contain help to specific purposes that secures that children are included in important areas in everyday life.